I dag har vi vært på Baverstock Oaks og hatt seminardag. Seks ulike temaer fordelt på to ganger tre forelesninger. Selvsagt avbrutt av «morningtea» – i dag med julekake med smør mmmmm – nesten som hjemme!
Temaene for dagens seminarer var følgende;
» En organisasjon skapt for suksess – hvordan skape en god skole»
«Å betrakte data og fakta som nødvendig for utvikling»
«Portfolio – både for elever og lærere»
«Hvordan kan et quality classroom literacy programme se ut?»
«Catch them beein good – fokus på positiv elevadferd»
«Perceptual Motor Programme» – sansemotoriske program. (til dere som ønsker å pirke på engelsken, så skrives faktisk «programme» med e på New Zealand).
Og, som overskriften antyder, det er dette siste – sansemotoriske program – dagens lille blogg skal handle om.
For ti, femten år siden var sansemotoriske program «inn» både i skole og barnehage i Norge. Og som det meste annet, forsvant det ut igjen etter et par, tre år – for da dukket det opp noe annet vi bare MÅTTE jobbe med. (Nå skal det sies at det fortsatt finnes noen standhaftige sjeler der ute som fortsatt tror på sansemotoriske program, men de er få og de er ofte veldig alene).
Her på New Zealand er PMP (Perceptual Motor Programme) satt i system. Alle elever på første og andre trinn går gjennom ulike treningsprogram HVER uke. På første trinn tre eller flere dager pr. uke og alltid minst 20 til 30 minutter hver gang.
Hvorfor? For det første for å trene både grov og finmotorikk. Nyere hjerneforskning viser at barn ikke er skolemodne før de er minst 7 år gamle. Med skolemodne menes at de er i stand til å gjøre mer enn en ting av gangen. For eksempel kan det være umulig for enkelte seksåringer både å ha riktig grep på blyanten OG skrive bokstaver samtidig. Men gjennom å trene blant annet kryssbevegelser (bevegelser hvor både høyre og venstre hjernehalvdel må arbeide sammen) vil barnet etter hvert bli i stand til å beherske dette.
Sansemotriske program kan bestå av øvelser som krabbing (kryssbevegelser), balansering, «eyetracking» – hvor man trener øyemusklene slik at øynene er i stand til å følge en linje fra venstre mot høyre, tå/hel øvelser, koordinering fot/øye/håndøvelser m.v.
Skulle vi komme med et ønske for hva norske skoler og barnehager burde ha fokus på i årene framover, så er det nettopp sansemotoriske program. Hva vi har sett på Baverstock i dag ga veldig mange ikke bare en a-ha opplevelse, men en stor a-ha opplevelse. Og de kan dokumetere at barn som deltar i PMP programmer blir bedre både på lesing og skriving.
Og når det gjelder skriving så holder faktisk et par mennesker i Ringer i vann på med å skrive om hjernen og hvordan vi kan arbeide på lag med den for å få et bedre læringsutbytte. Forhåpentligvis vil boka være klar litt utpå høsten?!
Så logisk og enkelt !!! Trur det er veldig viktig å systematisere dette.
Hei Stine. Javisst, det er både enkelt og logisk. Følg med til høsten, da håper vi at boka med arbeidstittel «Hjernen i klasserommet» er ferdig. Der vil du blant annet finne mye om nettopp sansemotorikk. Vi fikk et fint foredrag på Baverstock med etterfølgende «oppvisning» av elevene. De hadde også noen fantastiske bilder som viste utviklingen i barns tegne- og skriveutvikling etter noen måneder med sansemotorisk trening.
Hei! Skal til NZ en gang!:-)Lager nå sansemotorikkprogram med veilder her i Sørum. Lager kort med bilde/en beskrivelse av øvelsen/leken.Kort veildening. Og målsetting, begrunnelse for aktiviteten. Vi følger en progresjonstrapp. Peder Haug sin? Og anbefaler aktiviteter for de ulike årstrinn. Den blir meget bra. Men: Finnes slike ferdige programmer allerede? NIH visste ikke om noen. Anbefale å kontakte barnehager. MVH
Jostein Mjønerud.
Hei! Det er alltid interessant med internasjonale erfaringer fra klasserom utenfor Norges grenser, og det er riktig at sansesmotorisk trening og stimulering av barn startet i Norge innen kroppsøvingsbevegelsen spesielt for ca. 20 år siden. Likevel så må jeg få si at denne treningsformen fortsatt er i bruk ved mange skoler i Norge den dag i dag. Selv har jeg både teoretiske og praktiske kurs for lærerstudenter ved Høgskolen i Oslo hver høst hvor vi tar for oss både motorisk, kognitiv, emosjonell og sosial stimulering gjennom ulike former for sansemotorisk stimulering. Dette er undervisningsopplegg som prøves ut av både lærere og studenter i Oslo og i Akershus-området. Teorien vi knytter denne treningsformen opp mot er heller ikke ny, men stammer bl.a. fra Jean Ayres og hennes 4 modenhetsnivåer men også Howard Gardener.
Problemet i dagens norske skole er heller mangelen på tid og en faglig overfokusering. Ofte så glemmer både politikere og skoleledere at fysisk aktivitet og allsidig stimulering er grunnleggende for all annen læring.
Når det gjelder denne typen trening og stimulering med tanke på lese- og skriveproblematikk, så har svenskene kommet langt. I tillegg finnes det amerikansk litteratur på dette feltet.
Lykke til med videre arbeid!
Hilsen
Tove Brita Eriksen
(Førstelektor i idrett)