Velkommen til Ringer i vann!
Kompetanseutvikling i skole og barnehage? Studieturer? Konferanser og foredrag? ...da er du på rett sted!Nyheter fra Facebook
To av Ringer i vann sine fagbøker for barnehager er representert på bokmessen i Frankfurt!! I 2016 ble det oversatt 32 norske bøker til tysk og to av disse kom altså fra Ringer i vann / Kommuneforlaget 🙂
Prosjektet Norge som gjesteland ved bokmessen i Frankfurt i 2019 er den største utenrikskulturelle satsingen i Norge noensinne. Frankfurt-prosjektet innebærer hundrevis av aktiviteter i det tyskspråklige området i hele 2019, og kulminerer under bokmessen i Frankfurt i oktober 2019. Frankfurt 2019 er et gedigent løft for norsk litteratur og andre kunstformer internasjonalt.
Det er alltid hyggelig med litt oppmerksomhet, og denne artikkelen på barnehage.no gir en solid dose med dopamin til hjernen.
– Barnehageansatte er flinke til å forklare hva de gjør og hvordan - ikke hvorfor
Hvordan kan man jobbe mest mulig hjernevennlig i barnehagen? Det har forfatterparet Grete Helle og Tom Rune Fløgstad brukt nesten ti år på å formulere i bokform. Til våren kommer de til Barnehage... Vi er i vakre Ørsta hvor Ørsta kommune arrangerer Barnehagemesse den 9. oktober. Messa er sluttpunktet for et treårig utviklingsarbeid i samarbeid med Ringer i vann.
På kommunens hjemmeside kan man lese følgende; "Barnehagemessa er både ein stad der barnehagane får vise fram noko av arbeidet sitt gjennom utviklingsarbeidet «Saman om Ørstabarnehagen – verdibasert leiing» og studiedag for dei tilsette. På kulturhuset denne dagen kjem det til å vere til saman 200 deltakarar. Av desse er om lag 170 tilsette i våre barnehagar.
Vi har også invitert utdanningsavdelinga hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Høgskulen i Volda og kommuneansvarlige på barnehageområdet i nærliggande kommunar til å ta del på messa. Om lag 30 eksterne deltakarar har meldt at dei kjem.
Dei som skal ta del på fagdagen vil få høyre både våre samarbeidspartar gjennom tre år, firmaet Ringer i vann, og lokale førelesarar frå to av våre barnehaga. Ørstabarnehagen har gjennom Lokal rammeplan fokus på kor viktig nynorsken er for identiteten til borna våre, og korleis dei arbeider med det skal Dalane barnehage legge fram.Å ha gode system som er enkelt å finne fram i er også viktig, og alle barnehagane i Ørsta har chromebook og nyttar Googleplattform i sitt arbeid. Dette og meir skal Hovdebygda barnehage vise til i innlegget "Pedagogisk århjul - system for det pedagogiske arbeidet
Messa er i stor grad meint som ein delingsarena for våre tilsette, men er det nokon som har lyst å kike innom i løpet av dagen, så er ein velkomne til det. Då vil ein møte tilsette som står på stand og viser fram arbeid frå sin barnehage."
Barnehagemesse: Saman om Ørstabarnehagen - Ørsta kommune
Onsdag 9.10.2019 inviterer Ørstabarnehagen til stor barnehagemesse på Ørsta kulturhus. Fireårskontrollen på helsestasjonen er en viktig milepæl for barn. Fireårskontroll innebærer blant annet en synssjekk. Barn i denne alderen vil som regel ikke være i stand til å formidle at de ser dårlig. Hvis de har vondt i hodet, kan de like gjerne si de har vondt i magen. De har vondt et sted, det er det som er viktig! Ser de uklart, er de dessuten vant til at det er slik deres verden er. Ved fireårskontrollen sjekkes det om begge øyne og synet utvikler seg normalt, og at barnet ikke skjeler. Skjeling er en tilstand der øynene ikke rettes mot samme punkt. Spedbarn skjeler ofte, men det skal forsvinne ved 4–6 måneders alder. Det er ikke alltid at man kan se at barnet skjeler, det finnes også en form for indre eller skjult skjeling. Om skjeling ikke oppdages og behandles, vil ett øye undertrykkes, og manglende behandling kan føre til at barnet mister synet på dette øyet. Det skyldes rett og slett at hjernen er «kostnadseffektiv», det som ikke blir brukt, kutter hjernen ut. Et av hjernens ordspråk er: Use it or loose it! Bildet fra det skjelende øyet undertrykkes, og hjernen behandler bare informasjon fra det øyet som ser rett. Gjennom lapp på det friske øyet «tvinges» hjernen til å lage nye baner og stier slik at bruken av det skjelende øyet kommer i gang igjen. Det er altså svært viktig å komme i gang briller og behandling med lapp tidlig, og fire-årskontrollen er et kritisk «utviklingsvindu» for dette, senere kan det være for sent å rette opp, og barnet mister synet på det undertrykte øyet. Barn vokser ikke av seg skjeling, og den beste behandlingstida er mellom tre og seks år. Dette gjelder også for andre synsforstyrrelser, eksempelvis svakt syn på ett øye (Haugen, 2015).
Gode erfaringer med 4-årskontroll i barnehagen
Helsestasjonen gjør nå 4-årskontrollen i barnehagene, og erfaringene så langt er positive. - Vi som helsesykepleiere får et mer riktig bilde av barnet, vi ser at barna har det gøy og tilbakemeld... Fysisk utfoldelse henger uløselig sammen med hjernens utvikling. Jo mer fysisk aktivitet, desto bedre blir hjernen til å ta imot og behandle informasjon. Fysisk aktivitet, enten man er to eller nitti år, øker myeliniseringen i hjernen og gir flere og raskere koblinger.
Karin Kippe holder på å skrive doktorgrad om temaet. Sammen med professor Pål Lagestad ved Nord universitet har hun undersøkt hvor aktive 4–6 åringene er i barnehagen. Hun og Pål Lagestad har målt aktiviteten til 240 barn i 13 tilfeldig utvalgte barnehager i Trøndelag. Instrumentet de har brukt kalles et akselerometer. Den registrerer barnas aktivitet hele dagen i ei uke.
I barnehagen med lavest aktivitetsgrad, har barna bare 44 minutter med moderat eller høyt intensitetsnivå i løpet av dagen. I de barnehagene med høyest aktivitetsgrad hadde barna 77 minutter med moderat eller høyt intensitetsnivå - altså nesten dobbelt så mye!
Les mer her: www.nrk.no/nordland/ny-forskning_-store-forskjeller-i-aktivitetsniva-i-barnehagen-1.14550822
Fysisk aktivitet er viktig, ikke bare fordi det trener sanser og motorikk, men også fordi det stimulerer hjernen. Finske undersøkelser viser at barn som er fysisk aktive, har høyere toleranse for stress enn de barna som ikke er fysisk aktive. Spyttprøver fra de fysisk aktive barna viste for eksempel at stresshormonet kortisol ikke steg like mye under ulike
stresstester hos dem som hos de andre barna (Martikainen, Pesonen, Lahti, Heinonen, Feldt, Pyhälä mfl., 2013).
Du kan lese mer om viktigheten av fysisk aktivitet i boka "Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke" (Cappelen Damm, 2019).
Samling med Sula og Giske kommune(r). Vi er nå godt over halvveis i utviklingsarbeidet med kommunens barnehager.
- "Foreldre ber barnehagene om å vekke barn etter en halvtime så de får sove om kvelden".
Vi har levert denne kronikken til NRK. Du kan lese mer om emnet i boka "Alt jeg kan. Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke." Da vi la ut litt om søvn den 22. desember i fjor oppnådde Facebook-innlegget et engasjement fra 201 000 og fikk nesten 4300 delinger. Det er tydelig at dette er et tema som engasjerer barnehageansatte!
Uvitende foreldre skader barns utvikling
Foreldre ber barnehagene om å vekke barn etter en halvtime så de får sove om kvelden. Det kan være helseskadelig. Nytt barnehageår - og ny og nyttig kunnskap alle barnehageansatte, spesialpedagoger, virksomhetsledere og barnehageadministratorer burde kjenne til! I boka "Alt jeg kan. Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke" finner du nyere hjerneforskning koblet opp mot dagliglivet i barnehagen. Hvorfor skal ikke små barn vekkes etter snaue 30 minutter? Hvordan henger barns sosialisering sammen med hjernens speilnevroner? Hvordan skjer læring i hjernen? Hvordan ser en hjernevennlig barnehagedag ut? - Dette er noen av spørsmålene du får svar på i denne meget praksisnære boka. Ønsker du å vite mer? Ta kontakt med forfatterne - de arbeider i Ringer i vann. Boka kan du blant annet bestille fra forlaget Cappelen Damm, og forelesninger om hjernevennlige barnehagedager, det kan du bestille hos Ringer i vann!
Den svenske hjerneforskeren Sissela Nutley kommer i dette FB innlegget med kritiske tanker rundt digitaliseringen av den de svenske barnehagene.
Statens vegvesen er opptatt av bilister ikke er i stand til å multitaske. Undersøkelser viser for eksempel at en person som kjører bil og snakker i telefonen samtidig, er like
uoppmerksom som en person som kjører bil med 0,8 i promille. Bilkjøring med 0,8 i promille ville forresten innebære inndragning av førerkort i 12–15 måneder, en og halv månedslønn i bot og betinget fengsel.
Du kan lese mer om hjernens muligheter OG begrensninger i boka "Alt jeg kan. Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke" (Cappelen Damm Akademisk).
Er du en av de som god på multitasking? Da er du unik!! Forskning viser nemlig at veldig få mennesker, faktisk bare rundt 2,5 % av befolkningen, kan utføre flere tenkeoppgaver på en gang uten at det går vesentlig utover resultatet. Grunnen til at vi ikke kan multitaske, ligger i hjernens arbeidsminne, som ikke er i stand til å utføre to eller flere krevende oppgaver på en gang. Når vi for eksempel kan sykle og prate samtidig, skyldes det at ferdigheten sykling, etter mye trening og mange repetisjoner, har blitt en internalisert, automatisert motorisk funksjon – vi trenger ikke å bruke hjernekraft på det. Det frigjør kapasitet til både tenkning og småprat. Skal vi imidlertid utføre oppgaver som krever både konsentrasjon og tenkning, kommer vi til kort. Det er lett å tro at multitasking hjelper oss til å bli mer effektive, men det bidrar først og fremst til stress. Hjernen vår klarer rett og slett ikke den utfordringen den blir utsatt for, og konsekvensen er at vi blir dårligere til å konsentrere oss, dårligere til å huske ting og dårligere til å skjelne mellom relevant og ikke relevant informasjon. Flere studier viser at jo mer folk multitasker, desto dårligere blir de til det. De som multitasker lite, skårer best på multitask tester, fordi de er flinkere til å fokusere på én og én oppgave!
Du kan lese mer om blant annet multitasking i boka "Alt jeg kan. Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke". Det er også mulig å leie inn forfatterne til kurs og foredrag i din barnehage eller din kommune. Ta kontakt med Ringer i vann.
To av Ringer i vann sine fagbøker for barnehager er representert på bokmessen i Frankfurt!! I 2016 ble det oversatt 32 norske bøker til tysk og to av disse kom altså fra Ringer i vann / Kommuneforlaget 🙂
Prosjektet Norge som gjesteland ved bokmessen i Frankfurt i 2019 er den største utenrikskulturelle satsingen i Norge noensinne. Frankfurt-prosjektet innebærer hundrevis av aktiviteter i det tyskspråklige området i hele 2019, og kulminerer under bokmessen i Frankfurt i oktober 2019. Frankfurt 2019 er et gedigent løft for norsk litteratur og andre kunstformer internasjonalt.
Det er alltid hyggelig med litt oppmerksomhet, og denne artikkelen på barnehage.no gir en solid dose med dopamin til hjernen.
– Barnehageansatte er flinke til å forklare hva de gjør og hvordan - ikke hvorfor
Hvordan kan man jobbe mest mulig hjernevennlig i barnehagen? Det har forfatterparet Grete Helle og Tom Rune Fløgstad brukt nesten ti år på å formulere i bokform. Til våren kommer de til Barnehage...Vi er i vakre Ørsta hvor Ørsta kommune arrangerer Barnehagemesse den 9. oktober. Messa er sluttpunktet for et treårig utviklingsarbeid i samarbeid med Ringer i vann.
På kommunens hjemmeside kan man lese følgende; "Barnehagemessa er både ein stad der barnehagane får vise fram noko av arbeidet sitt gjennom utviklingsarbeidet «Saman om Ørstabarnehagen – verdibasert leiing» og studiedag for dei tilsette. På kulturhuset denne dagen kjem det til å vere til saman 200 deltakarar. Av desse er om lag 170 tilsette i våre barnehagar.
Vi har også invitert utdanningsavdelinga hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Høgskulen i Volda og kommuneansvarlige på barnehageområdet i nærliggande kommunar til å ta del på messa. Om lag 30 eksterne deltakarar har meldt at dei kjem.
Dei som skal ta del på fagdagen vil få høyre både våre samarbeidspartar gjennom tre år, firmaet Ringer i vann, og lokale førelesarar frå to av våre barnehaga. Ørstabarnehagen har gjennom Lokal rammeplan fokus på kor viktig nynorsken er for identiteten til borna våre, og korleis dei arbeider med det skal Dalane barnehage legge fram.Å ha gode system som er enkelt å finne fram i er også viktig, og alle barnehagane i Ørsta har chromebook og nyttar Googleplattform i sitt arbeid. Dette og meir skal Hovdebygda barnehage vise til i innlegget "Pedagogisk århjul - system for det pedagogiske arbeidet
Messa er i stor grad meint som ein delingsarena for våre tilsette, men er det nokon som har lyst å kike innom i løpet av dagen, så er ein velkomne til det. Då vil ein møte tilsette som står på stand og viser fram arbeid frå sin barnehage."
Barnehagemesse: Saman om Ørstabarnehagen - Ørsta kommune
Onsdag 9.10.2019 inviterer Ørstabarnehagen til stor barnehagemesse på Ørsta kulturhus.Fireårskontrollen på helsestasjonen er en viktig milepæl for barn. Fireårskontroll innebærer blant annet en synssjekk. Barn i denne alderen vil som regel ikke være i stand til å formidle at de ser dårlig. Hvis de har vondt i hodet, kan de like gjerne si de har vondt i magen. De har vondt et sted, det er det som er viktig! Ser de uklart, er de dessuten vant til at det er slik deres verden er. Ved fireårskontrollen sjekkes det om begge øyne og synet utvikler seg normalt, og at barnet ikke skjeler. Skjeling er en tilstand der øynene ikke rettes mot samme punkt. Spedbarn skjeler ofte, men det skal forsvinne ved 4–6 måneders alder. Det er ikke alltid at man kan se at barnet skjeler, det finnes også en form for indre eller skjult skjeling. Om skjeling ikke oppdages og behandles, vil ett øye undertrykkes, og manglende behandling kan føre til at barnet mister synet på dette øyet. Det skyldes rett og slett at hjernen er «kostnadseffektiv», det som ikke blir brukt, kutter hjernen ut. Et av hjernens ordspråk er: Use it or loose it! Bildet fra det skjelende øyet undertrykkes, og hjernen behandler bare informasjon fra det øyet som ser rett. Gjennom lapp på det friske øyet «tvinges» hjernen til å lage nye baner og stier slik at bruken av det skjelende øyet kommer i gang igjen. Det er altså svært viktig å komme i gang briller og behandling med lapp tidlig, og fire-årskontrollen er et kritisk «utviklingsvindu» for dette, senere kan det være for sent å rette opp, og barnet mister synet på det undertrykte øyet. Barn vokser ikke av seg skjeling, og den beste behandlingstida er mellom tre og seks år. Dette gjelder også for andre synsforstyrrelser, eksempelvis svakt syn på ett øye (Haugen, 2015).
Gode erfaringer med 4-årskontroll i barnehagen
Helsestasjonen gjør nå 4-årskontrollen i barnehagene, og erfaringene så langt er positive. - Vi som helsesykepleiere får et mer riktig bilde av barnet, vi ser at barna har det gøy og tilbakemeld...Fysisk utfoldelse henger uløselig sammen med hjernens utvikling. Jo mer fysisk aktivitet, desto bedre blir hjernen til å ta imot og behandle informasjon. Fysisk aktivitet, enten man er to eller nitti år, øker myeliniseringen i hjernen og gir flere og raskere koblinger.
Karin Kippe holder på å skrive doktorgrad om temaet. Sammen med professor Pål Lagestad ved Nord universitet har hun undersøkt hvor aktive 4–6 åringene er i barnehagen. Hun og Pål Lagestad har målt aktiviteten til 240 barn i 13 tilfeldig utvalgte barnehager i Trøndelag. Instrumentet de har brukt kalles et akselerometer. Den registrerer barnas aktivitet hele dagen i ei uke.
I barnehagen med lavest aktivitetsgrad, har barna bare 44 minutter med moderat eller høyt intensitetsnivå i løpet av dagen. I de barnehagene med høyest aktivitetsgrad hadde barna 77 minutter med moderat eller høyt intensitetsnivå - altså nesten dobbelt så mye!
Les mer her: www.nrk.no/nordland/ny-forskning_-store-forskjeller-i-aktivitetsniva-i-barnehagen-1.14550822
Fysisk aktivitet er viktig, ikke bare fordi det trener sanser og motorikk, men også fordi det stimulerer hjernen. Finske undersøkelser viser at barn som er fysisk aktive, har høyere toleranse for stress enn de barna som ikke er fysisk aktive. Spyttprøver fra de fysisk aktive barna viste for eksempel at stresshormonet kortisol ikke steg like mye under ulike
stresstester hos dem som hos de andre barna (Martikainen, Pesonen, Lahti, Heinonen, Feldt, Pyhälä mfl., 2013).
Du kan lese mer om viktigheten av fysisk aktivitet i boka "Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke" (Cappelen Damm, 2019).
Samling med Sula og Giske kommune(r). Vi er nå godt over halvveis i utviklingsarbeidet med kommunens barnehager.
- "Foreldre ber barnehagene om å vekke barn etter en halvtime så de får sove om kvelden".
Vi har levert denne kronikken til NRK. Du kan lese mer om emnet i boka "Alt jeg kan. Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke." Da vi la ut litt om søvn den 22. desember i fjor oppnådde Facebook-innlegget et engasjement fra 201 000 og fikk nesten 4300 delinger. Det er tydelig at dette er et tema som engasjerer barnehageansatte!
Uvitende foreldre skader barns utvikling
Foreldre ber barnehagene om å vekke barn etter en halvtime så de får sove om kvelden. Det kan være helseskadelig.Nytt barnehageår - og ny og nyttig kunnskap alle barnehageansatte, spesialpedagoger, virksomhetsledere og barnehageadministratorer burde kjenne til! I boka "Alt jeg kan. Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke" finner du nyere hjerneforskning koblet opp mot dagliglivet i barnehagen. Hvorfor skal ikke små barn vekkes etter snaue 30 minutter? Hvordan henger barns sosialisering sammen med hjernens speilnevroner? Hvordan skjer læring i hjernen? Hvordan ser en hjernevennlig barnehagedag ut? - Dette er noen av spørsmålene du får svar på i denne meget praksisnære boka. Ønsker du å vite mer? Ta kontakt med forfatterne - de arbeider i Ringer i vann. Boka kan du blant annet bestille fra forlaget Cappelen Damm, og forelesninger om hjernevennlige barnehagedager, det kan du bestille hos Ringer i vann!
Den svenske hjerneforskeren Sissela Nutley kommer i dette FB innlegget med kritiske tanker rundt digitaliseringen av den de svenske barnehagene.
Statens vegvesen er opptatt av bilister ikke er i stand til å multitaske. Undersøkelser viser for eksempel at en person som kjører bil og snakker i telefonen samtidig, er like
uoppmerksom som en person som kjører bil med 0,8 i promille. Bilkjøring med 0,8 i promille ville forresten innebære inndragning av førerkort i 12–15 måneder, en og halv månedslønn i bot og betinget fengsel.
Du kan lese mer om hjernens muligheter OG begrensninger i boka "Alt jeg kan. Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke" (Cappelen Damm Akademisk).
Er du en av de som god på multitasking? Da er du unik!! Forskning viser nemlig at veldig få mennesker, faktisk bare rundt 2,5 % av befolkningen, kan utføre flere tenkeoppgaver på en gang uten at det går vesentlig utover resultatet. Grunnen til at vi ikke kan multitaske, ligger i hjernens arbeidsminne, som ikke er i stand til å utføre to eller flere krevende oppgaver på en gang. Når vi for eksempel kan sykle og prate samtidig, skyldes det at ferdigheten sykling, etter mye trening og mange repetisjoner, har blitt en internalisert, automatisert motorisk funksjon – vi trenger ikke å bruke hjernekraft på det. Det frigjør kapasitet til både tenkning og småprat. Skal vi imidlertid utføre oppgaver som krever både konsentrasjon og tenkning, kommer vi til kort. Det er lett å tro at multitasking hjelper oss til å bli mer effektive, men det bidrar først og fremst til stress. Hjernen vår klarer rett og slett ikke den utfordringen den blir utsatt for, og konsekvensen er at vi blir dårligere til å konsentrere oss, dårligere til å huske ting og dårligere til å skjelne mellom relevant og ikke relevant informasjon. Flere studier viser at jo mer folk multitasker, desto dårligere blir de til det. De som multitasker lite, skårer best på multitask tester, fordi de er flinkere til å fokusere på én og én oppgave!
Du kan lese mer om blant annet multitasking i boka "Alt jeg kan. Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke". Det er også mulig å leie inn forfatterne til kurs og foredrag i din barnehage eller din kommune. Ta kontakt med Ringer i vann.
Samfunnsansvar
Ringer i vann ønsker å ta et samfunnsansvar. I tillegg til å være en Miljøfyrtårnbedrift, støtter vi hvert år følgende tiltak økonomisk:
Utdanning av kvinnelige lærere i Mazar-E-Sharif i Afghanistan.
..samt Østby musikklag fra Trysil – uten musikk stopper bygdene!
Samarbeidspartnere
