Velkommen til Ringer i vann!
Kompetanseutvikling i skole og barnehage? Studieturer? Konferanser og foredrag? ...da er du på rett sted!Nyheter fra Facebook
Barn, ungdom og voksne speiler atferd hos personer de er trygge på og ser opp til, og atferd de oppfatter som sosialt akseptabel. Nyere forskning har vist at hjernens speilnevroner har vært en av de viktigste faktorene for sivilisasjonens utvikling. Når vi hermer «rett» atferd hos andre, blir dette forsterket ved at vi får en liten dusj med dopamin fra hjernens belønningssenter. Dopamindusjen gjør godt, og vi vil ha mer. Derfor gjentar vi det vi har gjort eller lært, og på den måten dannes det nye stier i hjernen – «neurons that fire together wire together»! Hjemmet er en viktig arena der barn og unge tilegner seg og øver på sosiale ferdigheter, og foreldrene er de viktigste forbildene. Det er derfor verd å reflektere over at det hittil har vært lite forskning på foreldrenes rolle med hensyn til problematikken med mobbing – både i barnehage og skole. (Du kan lese mer om blant annet speilnevroner og hvordan de i 1996 ved en tilfeldighet ble oppdaget i et laboratorium i Italia, i i boka "Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen iå tenke.)
Slik lærer barn mobbeadferd av foreldrene sine
– Det kan være lett å si at det ikke er lov til å være slem mot andre, men dersom voksne selv snakker nedsettende om andre, så tar gjerne barna etter, sier pedagog. Barn som bruker mer tid på skjerm enn anbefalt, har en mer uorganisert hvit materie (myelin) i hjernen enn barn som tilbringer lite tid forran en skjerm (f.eks. Ipad). Forskere har funnet ut at områder av hjernen som støtter språk og andre grunnleggende lese- og skriveferdigheter var mindre utviklet hos disse barna. Det er ikke nødvendigvis skjermen i seg selv, men hva barna ikke gjør, som kan være med å hemme utviklingen. «Ledningsnettet» i hjernen – nervecellekroppene og synapsene – virker raskere og bedre dess mer vi bruker dem. Da skjer det som kalles for myelinisering – en form for isolering av nervecellene. Myelin er et hvitt fettstoff som ligger utenpå nervecelleutløperne. Jo mer myelin nervecellene får, desto fortere går signalene. I en nervecelle som er godt isolert med myelin, kan nerveimpulsen bevege seg i opptil 120 meter per sekund, mens en nervecelle uten myelin kun kan oppnå en hastighet på 2 meter per sekund. Hos små barn er det lite myelin eller isolasjon på nervecellene, derfor går signalene sakte. Myeliniseringen skjer ved utallige repetisjoner. Når barna begynner å krabbe, stimulerer de ikke bare en rekke av kroppens muskler, men også hjernen sin. Barn som krabber, trener både øye-, hånd- og hodekoordinasjon, og de får satt lyder i sammenheng med det de ser. På den måten lærer de seg hvilke ting og gjenstander de skal reagere på først. Jo mer barn beveger seg og er aktive, desto mer trening får både muskler, sanser og hjernen – treningen isolerer nervebanene i hjernen, det skjer en myelinisering. (Du kan lese mer om blant annet myelinisering i boka "Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke".)
Forskere fant kobling mellom hjerneforskjeller og skjermbruk hos småbarn
De tror årsaken til hjerneforskjellene kan være det barna går glipp av, og ikke skjermbruken i seg selv. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler en maksimal daglig skjermtid på én time for barn under fem år, og ingen skjermbruk i det hele tatt for barn under to år. Det finnes forskning som blant annet knytter høy skjermbruk til redusert fysisk aktivitet, dårligere mental helse, søvnproblemer og avhengighet.
Høy skjermbruk kan hemme barns utvikling
Barn som bruker mye skjerm kan få vansker med å forstå følelser. Likevel tilbringer de stadig mer tid foran skjermer. To fine dager på Østlandsk Lærerstevne med over 200 inspirerende og inspirerte deltakere. Beundringsverdig at så mange prioriterer å bruke lørdag ettermiddag på Oslo Met.
Hørselssansen er den av sansene som har størst betydning for barns språkutvikling. Denne sansen utvikles fra svært tidlig i fosterlivet og er helt perfekt når barnet fødes. Det innebærer at barnets hørselssans har vært utsatt for mye stimulering, blant annet gjennom både egne og mors hjerteslag. Det er av avgjørende betydning at voksne responderer på babyenes pludring, slik blir de kjent med egne lyder, og ved respons stimuleres de til mer pludring, som jo er starten på språkutviklingen. Massevis av kjærlig koseprat med babyen er nødvendig og bra, og det er ikke farlig å snakke «babyspråk» med den lille, i hvert fall ikke det første året. Det er faktisk en myte at vi forsinker barnas språkutvikling om vi snakker «babyspråk». Forskning, både internasjonal og norsk (ved Kjellrun Thora Englund, førsteamanuensis i psykologi ved NTNU), viser at de minste reagerer mer positivt på dette «språket» med kortere setninger og mer melodiøse ord. Det er ingen tvil om at redusert hørsel vil være hemmende for språkutviklingen, men mangel på kjærlig småprat kan være nesten like hemmende. Så det er bare å «bade» småtassene i babyspråk og koseprat! (Du kan lese mer om temaet i boka "Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke")
Love helps babies' brain development
New research indicates that for brain connections to be properly formed in babies' brains, they need to feel safe, secure and loved. Joffe får en stoooor dopamindusj! - Dopamin, et av hjernens signalstoffer og nevrotransmittere, spiller en stor rolle for både barn og voksne når det gjelder motivasjon, konsentrasjon og viljestyrke. Dopaminet styrer motivasjonen vår og får oss til å ta initiativ og prøve ut nye ting. Samtidig har vi erfart at det å være utholdende for å nå målet vårt er lønnsomt – vi ender oftest opp med en deilig dusj dopamin i hjernen. Denne «belønningsdusjen» gir en god følelse i kroppen og gjør at vi vil repetere atferden. Hos barn er ikke det indre belønningssystemet ferdig utviklet. De har behov for ytre belønning/stimuli for å komme videre i sin læring og utvikling. Det behøver nødvendigvis ikke være skryt og masse oppmerksomhet, men like gjerne smil, øyebevegelser, små gester eller, aller helst, alt dette kombinert. Hvis barn får denne tilbakemeldingen fra oss voksne, fører det til at de sakte, men sikkert bygger opp evnen til å motivere og belønne seg selv. Jo mer denne evnen trenes når barna er små, dess mindre avhengig av ytre belønning blir de som voksne.
Du kan lese mer om blant annet dopamin i boka "Alt jeg kan! Hvordan kroppeen lærer hjernen å tenke".
– Dette skaper magi i hjernen din
– Dette skaper magi i hjernen din
Videoen viser effekten av musikk på eldre og barn, og en hjerneforsker beskriver hva musikk gjør med hjernen. Med utgangspunkt i Blooms taksonomi har vi utviklet en modell for barnehager for å gi barn utfordringer på sitt eget nivå og oppleve "progresjon" i sin egen utvikling. "Progresjon i barnehagen innebærer at alle barn skal utvikle seg, lære og oppleve fremgang. Alle barn skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen skal legge til rette for at barn i alle aldersgrupper får varierte leke-, aktivitets- og læringsmuligheter. Personalet skal utvide og bygge videre på barnas interesser og gi barna varierte erfaringer og opplevelser. Barnehagen skal legge til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og utforming av fysisk miljø. Barn skal få utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter" (RP). I kveld skal alle ansatte i barnehagene fra Sula kommune og Giske kommune få en innføring i hvordan de kan nå disse intensjonene fra Rammeplanen.
To av Ringer i vann sine fagbøker for barnehager er representert på bokmessen i Frankfurt!! I 2016 ble det oversatt 32 norske bøker til tysk og to av disse kom altså fra Ringer i vann / Kommuneforlaget 🙂
Prosjektet Norge som gjesteland ved bokmessen i Frankfurt i 2019 er den største utenrikskulturelle satsingen i Norge noensinne. Frankfurt-prosjektet innebærer hundrevis av aktiviteter i det tyskspråklige området i hele 2019, og kulminerer under bokmessen i Frankfurt i oktober 2019. Frankfurt 2019 er et gedigent løft for norsk litteratur og andre kunstformer internasjonalt.
Det er alltid hyggelig med litt oppmerksomhet, og denne artikkelen på barnehage.no gir en solid dose med dopamin til hjernen.
– Barnehageansatte er flinke til å forklare hva de gjør og hvordan - ikke hvorfor
Hvordan kan man jobbe mest mulig hjernevennlig i barnehagen? Det har forfatterparet Grete Helle og Tom Rune Fløgstad brukt nesten ti år på å formulere i bokform. Til våren kommer de til Barnehage... Vi er i vakre Ørsta hvor Ørsta kommune arrangerer Barnehagemesse den 9. oktober. Messa er sluttpunktet for et treårig utviklingsarbeid i samarbeid med Ringer i vann.
På kommunens hjemmeside kan man lese følgende; "Barnehagemessa er både ein stad der barnehagane får vise fram noko av arbeidet sitt gjennom utviklingsarbeidet «Saman om Ørstabarnehagen – verdibasert leiing» og studiedag for dei tilsette. På kulturhuset denne dagen kjem det til å vere til saman 200 deltakarar. Av desse er om lag 170 tilsette i våre barnehagar.
Vi har også invitert utdanningsavdelinga hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Høgskulen i Volda og kommuneansvarlige på barnehageområdet i nærliggande kommunar til å ta del på messa. Om lag 30 eksterne deltakarar har meldt at dei kjem.
Dei som skal ta del på fagdagen vil få høyre både våre samarbeidspartar gjennom tre år, firmaet Ringer i vann, og lokale førelesarar frå to av våre barnehaga. Ørstabarnehagen har gjennom Lokal rammeplan fokus på kor viktig nynorsken er for identiteten til borna våre, og korleis dei arbeider med det skal Dalane barnehage legge fram.Å ha gode system som er enkelt å finne fram i er også viktig, og alle barnehagane i Ørsta har chromebook og nyttar Googleplattform i sitt arbeid. Dette og meir skal Hovdebygda barnehage vise til i innlegget "Pedagogisk århjul - system for det pedagogiske arbeidet
Messa er i stor grad meint som ein delingsarena for våre tilsette, men er det nokon som har lyst å kike innom i løpet av dagen, så er ein velkomne til det. Då vil ein møte tilsette som står på stand og viser fram arbeid frå sin barnehage."
Barnehagemesse: Saman om Ørstabarnehagen - Ørsta kommune
Onsdag 9.10.2019 inviterer Ørstabarnehagen til stor barnehagemesse på Ørsta kulturhus. Fireårskontrollen på helsestasjonen er en viktig milepæl for barn. Fireårskontroll innebærer blant annet en synssjekk. Barn i denne alderen vil som regel ikke være i stand til å formidle at de ser dårlig. Hvis de har vondt i hodet, kan de like gjerne si de har vondt i magen. De har vondt et sted, det er det som er viktig! Ser de uklart, er de dessuten vant til at det er slik deres verden er. Ved fireårskontrollen sjekkes det om begge øyne og synet utvikler seg normalt, og at barnet ikke skjeler. Skjeling er en tilstand der øynene ikke rettes mot samme punkt. Spedbarn skjeler ofte, men det skal forsvinne ved 4–6 måneders alder. Det er ikke alltid at man kan se at barnet skjeler, det finnes også en form for indre eller skjult skjeling. Om skjeling ikke oppdages og behandles, vil ett øye undertrykkes, og manglende behandling kan føre til at barnet mister synet på dette øyet. Det skyldes rett og slett at hjernen er «kostnadseffektiv», det som ikke blir brukt, kutter hjernen ut. Et av hjernens ordspråk er: Use it or loose it! Bildet fra det skjelende øyet undertrykkes, og hjernen behandler bare informasjon fra det øyet som ser rett. Gjennom lapp på det friske øyet «tvinges» hjernen til å lage nye baner og stier slik at bruken av det skjelende øyet kommer i gang igjen. Det er altså svært viktig å komme i gang briller og behandling med lapp tidlig, og fire-årskontrollen er et kritisk «utviklingsvindu» for dette, senere kan det være for sent å rette opp, og barnet mister synet på det undertrykte øyet. Barn vokser ikke av seg skjeling, og den beste behandlingstida er mellom tre og seks år. Dette gjelder også for andre synsforstyrrelser, eksempelvis svakt syn på ett øye (Haugen, 2015).
Gode erfaringer med 4-årskontroll i barnehagen
Helsestasjonen gjør nå 4-årskontrollen i barnehagene, og erfaringene så langt er positive. - Vi som helsesykepleiere får et mer riktig bilde av barnet, vi ser at barna har det gøy og tilbakemeld...
Barn, ungdom og voksne speiler atferd hos personer de er trygge på og ser opp til, og atferd de oppfatter som sosialt akseptabel. Nyere forskning har vist at hjernens speilnevroner har vært en av de viktigste faktorene for sivilisasjonens utvikling. Når vi hermer «rett» atferd hos andre, blir dette forsterket ved at vi får en liten dusj med dopamin fra hjernens belønningssenter. Dopamindusjen gjør godt, og vi vil ha mer. Derfor gjentar vi det vi har gjort eller lært, og på den måten dannes det nye stier i hjernen – «neurons that fire together wire together»! Hjemmet er en viktig arena der barn og unge tilegner seg og øver på sosiale ferdigheter, og foreldrene er de viktigste forbildene. Det er derfor verd å reflektere over at det hittil har vært lite forskning på foreldrenes rolle med hensyn til problematikken med mobbing – både i barnehage og skole. (Du kan lese mer om blant annet speilnevroner og hvordan de i 1996 ved en tilfeldighet ble oppdaget i et laboratorium i Italia, i i boka "Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen iå tenke.)
Slik lærer barn mobbeadferd av foreldrene sine
– Det kan være lett å si at det ikke er lov til å være slem mot andre, men dersom voksne selv snakker nedsettende om andre, så tar gjerne barna etter, sier pedagog.Barn som bruker mer tid på skjerm enn anbefalt, har en mer uorganisert hvit materie (myelin) i hjernen enn barn som tilbringer lite tid forran en skjerm (f.eks. Ipad). Forskere har funnet ut at områder av hjernen som støtter språk og andre grunnleggende lese- og skriveferdigheter var mindre utviklet hos disse barna. Det er ikke nødvendigvis skjermen i seg selv, men hva barna ikke gjør, som kan være med å hemme utviklingen. «Ledningsnettet» i hjernen – nervecellekroppene og synapsene – virker raskere og bedre dess mer vi bruker dem. Da skjer det som kalles for myelinisering – en form for isolering av nervecellene. Myelin er et hvitt fettstoff som ligger utenpå nervecelleutløperne. Jo mer myelin nervecellene får, desto fortere går signalene. I en nervecelle som er godt isolert med myelin, kan nerveimpulsen bevege seg i opptil 120 meter per sekund, mens en nervecelle uten myelin kun kan oppnå en hastighet på 2 meter per sekund. Hos små barn er det lite myelin eller isolasjon på nervecellene, derfor går signalene sakte. Myeliniseringen skjer ved utallige repetisjoner. Når barna begynner å krabbe, stimulerer de ikke bare en rekke av kroppens muskler, men også hjernen sin. Barn som krabber, trener både øye-, hånd- og hodekoordinasjon, og de får satt lyder i sammenheng med det de ser. På den måten lærer de seg hvilke ting og gjenstander de skal reagere på først. Jo mer barn beveger seg og er aktive, desto mer trening får både muskler, sanser og hjernen – treningen isolerer nervebanene i hjernen, det skjer en myelinisering. (Du kan lese mer om blant annet myelinisering i boka "Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke".)
Forskere fant kobling mellom hjerneforskjeller og skjermbruk hos småbarn
De tror årsaken til hjerneforskjellene kan være det barna går glipp av, og ikke skjermbruken i seg selv.Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler en maksimal daglig skjermtid på én time for barn under fem år, og ingen skjermbruk i det hele tatt for barn under to år. Det finnes forskning som blant annet knytter høy skjermbruk til redusert fysisk aktivitet, dårligere mental helse, søvnproblemer og avhengighet.
Høy skjermbruk kan hemme barns utvikling
Barn som bruker mye skjerm kan få vansker med å forstå følelser. Likevel tilbringer de stadig mer tid foran skjermer.To fine dager på Østlandsk Lærerstevne med over 200 inspirerende og inspirerte deltakere. Beundringsverdig at så mange prioriterer å bruke lørdag ettermiddag på Oslo Met.
Hørselssansen er den av sansene som har størst betydning for barns språkutvikling. Denne sansen utvikles fra svært tidlig i fosterlivet og er helt perfekt når barnet fødes. Det innebærer at barnets hørselssans har vært utsatt for mye stimulering, blant annet gjennom både egne og mors hjerteslag. Det er av avgjørende betydning at voksne responderer på babyenes pludring, slik blir de kjent med egne lyder, og ved respons stimuleres de til mer pludring, som jo er starten på språkutviklingen. Massevis av kjærlig koseprat med babyen er nødvendig og bra, og det er ikke farlig å snakke «babyspråk» med den lille, i hvert fall ikke det første året. Det er faktisk en myte at vi forsinker barnas språkutvikling om vi snakker «babyspråk». Forskning, både internasjonal og norsk (ved Kjellrun Thora Englund, førsteamanuensis i psykologi ved NTNU), viser at de minste reagerer mer positivt på dette «språket» med kortere setninger og mer melodiøse ord. Det er ingen tvil om at redusert hørsel vil være hemmende for språkutviklingen, men mangel på kjærlig småprat kan være nesten like hemmende. Så det er bare å «bade» småtassene i babyspråk og koseprat! (Du kan lese mer om temaet i boka "Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke")
Love helps babies' brain development
New research indicates that for brain connections to be properly formed in babies' brains, they need to feel safe, secure and loved.Joffe får en stoooor dopamindusj! - Dopamin, et av hjernens signalstoffer og nevrotransmittere, spiller en stor rolle for både barn og voksne når det gjelder motivasjon, konsentrasjon og viljestyrke. Dopaminet styrer motivasjonen vår og får oss til å ta initiativ og prøve ut nye ting. Samtidig har vi erfart at det å være utholdende for å nå målet vårt er lønnsomt – vi ender oftest opp med en deilig dusj dopamin i hjernen. Denne «belønningsdusjen» gir en god følelse i kroppen og gjør at vi vil repetere atferden. Hos barn er ikke det indre belønningssystemet ferdig utviklet. De har behov for ytre belønning/stimuli for å komme videre i sin læring og utvikling. Det behøver nødvendigvis ikke være skryt og masse oppmerksomhet, men like gjerne smil, øyebevegelser, små gester eller, aller helst, alt dette kombinert. Hvis barn får denne tilbakemeldingen fra oss voksne, fører det til at de sakte, men sikkert bygger opp evnen til å motivere og belønne seg selv. Jo mer denne evnen trenes når barna er små, dess mindre avhengig av ytre belønning blir de som voksne.
Du kan lese mer om blant annet dopamin i boka "Alt jeg kan! Hvordan kroppeen lærer hjernen å tenke".
– Dette skaper magi i hjernen din
– Dette skaper magi i hjernen din
Videoen viser effekten av musikk på eldre og barn, og en hjerneforsker beskriver hva musikk gjør med hjernen.Med utgangspunkt i Blooms taksonomi har vi utviklet en modell for barnehager for å gi barn utfordringer på sitt eget nivå og oppleve "progresjon" i sin egen utvikling. "Progresjon i barnehagen innebærer at alle barn skal utvikle seg, lære og oppleve fremgang. Alle barn skal kunne oppleve progresjon i barnehagens innhold, og barnehagen skal legge til rette for at barn i alle aldersgrupper får varierte leke-, aktivitets- og læringsmuligheter. Personalet skal utvide og bygge videre på barnas interesser og gi barna varierte erfaringer og opplevelser. Barnehagen skal legge til rette for progresjon gjennom valg av pedagogisk innhold, arbeidsmåter, leker, materialer og utforming av fysisk miljø. Barn skal få utfordringer tilpasset sine erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter" (RP). I kveld skal alle ansatte i barnehagene fra Sula kommune og Giske kommune få en innføring i hvordan de kan nå disse intensjonene fra Rammeplanen.
To av Ringer i vann sine fagbøker for barnehager er representert på bokmessen i Frankfurt!! I 2016 ble det oversatt 32 norske bøker til tysk og to av disse kom altså fra Ringer i vann / Kommuneforlaget 🙂
Prosjektet Norge som gjesteland ved bokmessen i Frankfurt i 2019 er den største utenrikskulturelle satsingen i Norge noensinne. Frankfurt-prosjektet innebærer hundrevis av aktiviteter i det tyskspråklige området i hele 2019, og kulminerer under bokmessen i Frankfurt i oktober 2019. Frankfurt 2019 er et gedigent løft for norsk litteratur og andre kunstformer internasjonalt.
Det er alltid hyggelig med litt oppmerksomhet, og denne artikkelen på barnehage.no gir en solid dose med dopamin til hjernen.
– Barnehageansatte er flinke til å forklare hva de gjør og hvordan - ikke hvorfor
Hvordan kan man jobbe mest mulig hjernevennlig i barnehagen? Det har forfatterparet Grete Helle og Tom Rune Fløgstad brukt nesten ti år på å formulere i bokform. Til våren kommer de til Barnehage...Vi er i vakre Ørsta hvor Ørsta kommune arrangerer Barnehagemesse den 9. oktober. Messa er sluttpunktet for et treårig utviklingsarbeid i samarbeid med Ringer i vann.
På kommunens hjemmeside kan man lese følgende; "Barnehagemessa er både ein stad der barnehagane får vise fram noko av arbeidet sitt gjennom utviklingsarbeidet «Saman om Ørstabarnehagen – verdibasert leiing» og studiedag for dei tilsette. På kulturhuset denne dagen kjem det til å vere til saman 200 deltakarar. Av desse er om lag 170 tilsette i våre barnehagar.
Vi har også invitert utdanningsavdelinga hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Høgskulen i Volda og kommuneansvarlige på barnehageområdet i nærliggande kommunar til å ta del på messa. Om lag 30 eksterne deltakarar har meldt at dei kjem.
Dei som skal ta del på fagdagen vil få høyre både våre samarbeidspartar gjennom tre år, firmaet Ringer i vann, og lokale førelesarar frå to av våre barnehaga. Ørstabarnehagen har gjennom Lokal rammeplan fokus på kor viktig nynorsken er for identiteten til borna våre, og korleis dei arbeider med det skal Dalane barnehage legge fram.Å ha gode system som er enkelt å finne fram i er også viktig, og alle barnehagane i Ørsta har chromebook og nyttar Googleplattform i sitt arbeid. Dette og meir skal Hovdebygda barnehage vise til i innlegget "Pedagogisk århjul - system for det pedagogiske arbeidet
Messa er i stor grad meint som ein delingsarena for våre tilsette, men er det nokon som har lyst å kike innom i løpet av dagen, så er ein velkomne til det. Då vil ein møte tilsette som står på stand og viser fram arbeid frå sin barnehage."
Barnehagemesse: Saman om Ørstabarnehagen - Ørsta kommune
Onsdag 9.10.2019 inviterer Ørstabarnehagen til stor barnehagemesse på Ørsta kulturhus.Fireårskontrollen på helsestasjonen er en viktig milepæl for barn. Fireårskontroll innebærer blant annet en synssjekk. Barn i denne alderen vil som regel ikke være i stand til å formidle at de ser dårlig. Hvis de har vondt i hodet, kan de like gjerne si de har vondt i magen. De har vondt et sted, det er det som er viktig! Ser de uklart, er de dessuten vant til at det er slik deres verden er. Ved fireårskontrollen sjekkes det om begge øyne og synet utvikler seg normalt, og at barnet ikke skjeler. Skjeling er en tilstand der øynene ikke rettes mot samme punkt. Spedbarn skjeler ofte, men det skal forsvinne ved 4–6 måneders alder. Det er ikke alltid at man kan se at barnet skjeler, det finnes også en form for indre eller skjult skjeling. Om skjeling ikke oppdages og behandles, vil ett øye undertrykkes, og manglende behandling kan føre til at barnet mister synet på dette øyet. Det skyldes rett og slett at hjernen er «kostnadseffektiv», det som ikke blir brukt, kutter hjernen ut. Et av hjernens ordspråk er: Use it or loose it! Bildet fra det skjelende øyet undertrykkes, og hjernen behandler bare informasjon fra det øyet som ser rett. Gjennom lapp på det friske øyet «tvinges» hjernen til å lage nye baner og stier slik at bruken av det skjelende øyet kommer i gang igjen. Det er altså svært viktig å komme i gang briller og behandling med lapp tidlig, og fire-årskontrollen er et kritisk «utviklingsvindu» for dette, senere kan det være for sent å rette opp, og barnet mister synet på det undertrykte øyet. Barn vokser ikke av seg skjeling, og den beste behandlingstida er mellom tre og seks år. Dette gjelder også for andre synsforstyrrelser, eksempelvis svakt syn på ett øye (Haugen, 2015).
Gode erfaringer med 4-årskontroll i barnehagen
Helsestasjonen gjør nå 4-årskontrollen i barnehagene, og erfaringene så langt er positive. - Vi som helsesykepleiere får et mer riktig bilde av barnet, vi ser at barna har det gøy og tilbakemeld...
Samfunnsansvar
Ringer i vann ønsker å ta et samfunnsansvar. I tillegg til å være en Miljøfyrtårnbedrift, støtter vi hvert år følgende tiltak økonomisk:
Utdanning av kvinnelige lærere i Mazar-E-Sharif i Afghanistan.
..samt Østby musikklag fra Trysil – uten musikk stopper bygdene!
Samarbeidspartnere
