Velkommen til Ringer i vann!
Kompetanseutvikling i skole og barnehage? Studieturer? Konferanser og foredrag? ...da er du på rett sted!Nyheter fra Facebook
En fin kveld sammen med inspirerende og inspirerte pedagoger fra Utdanningsforbundene på Haugalandet.
Vi opplever veldig mange positive tilbakemeldinger på foredrag m.v. som er knyttet opp til boka "Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke.". Forrige uke var det tre vidt forskjellige oppdrag med planleggingsdag for en barnehage på mandag, bokbad på Deichmanske bibliotek på tirsdag og foreldre og personalmøte for en barnehage på onsdag. Ønsker du at vi skal komme til din kommune/barnehage så ta kontakt - vi kommer hjerne/gjerne :-). Uansett er det mulig å treffe oss og høre oss på Barnehage 2020.
– Barnehageansatte er flinke til å forklare hva de gjør og hvordan - ikke hvorfor
www.barnehage.no
Hvordan kan man jobbe mest mulig hjernevennlig i barnehagen? Det har forfatterparet Grete Helle og Tom Rune Fløgstad brukt nesten ti år på å formulere i bokform. Til våren kommer de til Barnehage... Hjernens frontallapp modnes senere hos gutter enn jenter. Frontallappen regulerer blant annet risikofylt adferd. Dette kan du lese mer om i boka "Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke". (ps. Filmen er kun ment som et humoristisk innslag og gjelder ikke gutter generelt 😱😁)
Barn som sover lite, har størst risiko for å utvikle psykiske vansker
www.aftenposten.no
800 norske barn undersøkt gjennom flere år: Barna som sover færrest timer, har størst risiko for å utvikle psykiske vansker. – Det er virkelig et løft at barnehagesektoren har fått et slikt arrangement
www.barnehage.no
Publikum elsket Barnehage 2018 og ga toppscore for totalopplevelsen i Norges Varemesse for to år siden. Med topp program og dyktige foredragsholdere satser vi på å gjenta suksessen i 2020. Kommer d... Selvregulering handler i liten grad om disiplin, det ligger jo egentlig i ordet. Barnet skal kunne ta gode valg for seg selv og omgivelsene, og handler om even til å tenke før man handler. Selvregulering handler f.eks. ikke om å forme snille, flinke piker og gutter som gjør det som skolen forventer av dem. Det handler om å mestre livet sitt på en best mulig måte. Fra rundt fire års alder, hos noen tidligere, hos andre senere, vil barn starte med bevisst å regulere egen atferd. Det er på den tida de begynner å leke regelleker, late som-leker – de kan vente på tur, og de kan huske og utføre enkle beskjeder. Evnen til selvregulering utvikles hele livet, men i noe mindre grad etter ungdomsårene. Forskere har konkludert med at individuelle variasjoner henger sammen med genetisk utgangspunkt, sosioøkonomiske forhold og barnas tidlige erfaringer (Eisenberg, Duckworth, Spinrad og Valiente, 2014).
Barn trenger selvregulering for å lære bedre
forskning.no
Det er en sterk sammenheng mellom selvregulering og matematiske ferdigheter hos norske barn ifølge en ny studie. – Barn trenger selvregulering for å kunne benytte seg av læringsmulighetene som fi... Visuell prosessering handler om hvordan hjernen oppfatter og behandler inntrykkene fra øynene. Problemer med å behandle synsinntrykk kan også få konsekvenser for en rekke andre ferdigheter.
– Vi har bekreftet at dette kan gjelde dysleksi, men også hvorfor noen barn har problemer med matematikk og motorikk, sier professor Hermundur Sigmundsson ved Institutt for psykologi ved NTNU.
Synet kan være den egentlige årsaken til barns problemer
forskning.no
Har du dårlig motorikk eller strever med å lese, skrive eller løse matematikkoppgaver? Kanskje skyldes det egentlig måten hjernen din tolker synet. En fransk undersøkelse viser at barn som ble eksponert for skjerm på morgenen før barnehage eller skole, hadde tre ganger større risiko for å utvikle språkvansker. Hvis barna i tillegg sjelden eller aldri diskuterte det de så på skjermen med foreldrene, var risikoen seks ganger høyere for å utvikle språkvansker! Skjermeksponering om morgenen før barnehage og skole ble ifølge studien statistisk koblet til primære språkvansker, uavhengig av andre variabler. Forskerne skriver i studien at det kan forklares med at eksponering om morgenen sliter på barnets oppmerksomhet, slik at barnet blir mindre i stand til å lære resten av dagen.
Ny studie: Barn som bruker skjerm om morgenen, har økt risiko for språkvansker
www.aftenposten.no
Ifølge en nylig publisert, fransk studie har barn som eksponeres for skjermbruk på morgenen før barnehage og skole tre ganger større risiko for å utvikle problemer med språket. En takk til Sunde barnehage på Sula som har delt denne filmen om viktigheten av sang i barnehagen med oss. m.youtube.com/watch?v=yJpkHU640nE
Den nest mest leste saken på barnehage.no i 2019 var saken om søvn i barnehagen - gjett om vi er stolte. En herlig "nyttårspresang"!!
Boka, hvor temaet søvn er hentet fra - "Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke" - er en "hvorfor-bok" for alle som arbeider med barn, hvor nyere hjerneforsking er koblet opp mot den praktiske barnehagehverdagen. At boka har vært viktig for mange for tyder tilbakemeldinger som dette på: "En MÅ-HA-BOK for alle barnehagefolk!". "En praksisnær bok som løfter faget og gjør forskningsfeltet om til tilgjengelig kunnskap :-)".
En del av "hvorfor-svarene" i boka har også blitt presentert på nettsidene til NRK, ført til radiointervjuer og en lang rekke forelesninger rundt omkring i landet. Akkurat nå gleder vi oss til utgivelsen av boka på det tyskspråklige markedet. Godt nytt år fra Grete og Tom Rune i Ringer i vann🎉
www.barnehage.no
Rett før jul skapte Grete Helle og Tom Rune Fløgstad stort engasjement da de postet et innlegg om søvn i barnehagen. – Vi postet det blant annet fordi vi har registrert at barnehageansatte vet al... Hjernen vår er ikke skapt for mobilen
ung.forskning.no
– Vi må se på telefonen som godteri. Vi kan ikke ha godteri i alle rom i huset vårt. Da spiser vi for mye. Ifølge Helsedirektoratet sliter én av tre voksne ukentlig med søvnen. Søvnvansker er blant de vanligste helseplagene hos befolkningen, og det er også et «debutsymptom» ved de fleste psykiske lidelser. Både barn og voksne trenger tilstrekkelig søvn, og tilstrekkelig søvn er gjerne mer enn vi gjerne tror. Når vi sover, har hjernen vår sluppet kontakten med omverdenen, blodtrykket vårt synker, kroppstemperaturen blir lavere, og både hjerte- og lungefunksjonene går saktere. Samtidig holder hjernen på med en «storrengjøring», den vaskes! Den danske hjerneforskeren Maiken Nedergaard lanserte i 2013 en teori om at hjernens gliaceller ved hjelp av cerebrospinalvæske bokstavelig talt vasker hjernen for avfallsstoffer når vi sover. Unødvendige koblinger i
hjernen blir fjernet, mens viktige koblinger (stiene i hjernen) blir forsterket. Søvn er livsviktig, og dette skjer hvis vi ikke sover:
– Etter 24 timer vil vi ha problemer med å lære nye ting, og vi greier heller ikke å skille gamle minner fra hverandre. Det skyldes at hjernen ikke har
blitt «vasket og ryddet» slik at det er plass til nye inntrykk.
– Etter 36 timer går kroppen i alarmberedskap, og blodtrykket og pulsen stiger. Fordøyelsessystemet blir kraftig hemmet.
– Etter 48 timer blir vi sårbare for angrep av virus og bakterier fordi immunsystemet ikke lenger kan gjenkjenne og bekjempe fremmedlegemer.
– Etter 72 timer vil vi ikke lenger kunne skille fantasi fra virkelighet. De ulike delene av hjernen har sluttet å arbeide sammen, og vi begynner å hallusinere.
(Du kan lese mer om dette temaet i boka "Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke")
Slik vasker søvn bort bekymringer
forskning.no
Mørke tanker og uro har en tendens til å smyge seg innpå oss om kvelden. Nå vet forskere hvorfor alt er så mye lettere og lysere når vi våkner etter en god natts søvn.
En fin kveld sammen med inspirerende og inspirerte pedagoger fra Utdanningsforbundene på Haugalandet.
Vi opplever veldig mange positive tilbakemeldinger på foredrag m.v. som er knyttet opp til boka "Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke.". Forrige uke var det tre vidt forskjellige oppdrag med planleggingsdag for en barnehage på mandag, bokbad på Deichmanske bibliotek på tirsdag og foreldre og personalmøte for en barnehage på onsdag. Ønsker du at vi skal komme til din kommune/barnehage så ta kontakt - vi kommer hjerne/gjerne :-). Uansett er det mulig å treffe oss og høre oss på Barnehage 2020.
– Barnehageansatte er flinke til å forklare hva de gjør og hvordan - ikke hvorfor
www.barnehage.no
Hvordan kan man jobbe mest mulig hjernevennlig i barnehagen? Det har forfatterparet Grete Helle og Tom Rune Fløgstad brukt nesten ti år på å formulere i bokform. Til våren kommer de til Barnehage...Hjernens frontallapp modnes senere hos gutter enn jenter. Frontallappen regulerer blant annet risikofylt adferd. Dette kan du lese mer om i boka "Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke". (ps. Filmen er kun ment som et humoristisk innslag og gjelder ikke gutter generelt 😱😁)
Barn som sover lite, har størst risiko for å utvikle psykiske vansker
www.aftenposten.no
800 norske barn undersøkt gjennom flere år: Barna som sover færrest timer, har størst risiko for å utvikle psykiske vansker.– Det er virkelig et løft at barnehagesektoren har fått et slikt arrangement
www.barnehage.no
Publikum elsket Barnehage 2018 og ga toppscore for totalopplevelsen i Norges Varemesse for to år siden. Med topp program og dyktige foredragsholdere satser vi på å gjenta suksessen i 2020. Kommer d...Selvregulering handler i liten grad om disiplin, det ligger jo egentlig i ordet. Barnet skal kunne ta gode valg for seg selv og omgivelsene, og handler om even til å tenke før man handler. Selvregulering handler f.eks. ikke om å forme snille, flinke piker og gutter som gjør det som skolen forventer av dem. Det handler om å mestre livet sitt på en best mulig måte. Fra rundt fire års alder, hos noen tidligere, hos andre senere, vil barn starte med bevisst å regulere egen atferd. Det er på den tida de begynner å leke regelleker, late som-leker – de kan vente på tur, og de kan huske og utføre enkle beskjeder. Evnen til selvregulering utvikles hele livet, men i noe mindre grad etter ungdomsårene. Forskere har konkludert med at individuelle variasjoner henger sammen med genetisk utgangspunkt, sosioøkonomiske forhold og barnas tidlige erfaringer (Eisenberg, Duckworth, Spinrad og Valiente, 2014).
Barn trenger selvregulering for å lære bedre
forskning.no
Det er en sterk sammenheng mellom selvregulering og matematiske ferdigheter hos norske barn ifølge en ny studie. – Barn trenger selvregulering for å kunne benytte seg av læringsmulighetene som fi...Visuell prosessering handler om hvordan hjernen oppfatter og behandler inntrykkene fra øynene. Problemer med å behandle synsinntrykk kan også få konsekvenser for en rekke andre ferdigheter.
– Vi har bekreftet at dette kan gjelde dysleksi, men også hvorfor noen barn har problemer med matematikk og motorikk, sier professor Hermundur Sigmundsson ved Institutt for psykologi ved NTNU.
Synet kan være den egentlige årsaken til barns problemer
forskning.no
Har du dårlig motorikk eller strever med å lese, skrive eller løse matematikkoppgaver? Kanskje skyldes det egentlig måten hjernen din tolker synet.En fransk undersøkelse viser at barn som ble eksponert for skjerm på morgenen før barnehage eller skole, hadde tre ganger større risiko for å utvikle språkvansker. Hvis barna i tillegg sjelden eller aldri diskuterte det de så på skjermen med foreldrene, var risikoen seks ganger høyere for å utvikle språkvansker! Skjermeksponering om morgenen før barnehage og skole ble ifølge studien statistisk koblet til primære språkvansker, uavhengig av andre variabler. Forskerne skriver i studien at det kan forklares med at eksponering om morgenen sliter på barnets oppmerksomhet, slik at barnet blir mindre i stand til å lære resten av dagen.
Ny studie: Barn som bruker skjerm om morgenen, har økt risiko for språkvansker
www.aftenposten.no
Ifølge en nylig publisert, fransk studie har barn som eksponeres for skjermbruk på morgenen før barnehage og skole tre ganger større risiko for å utvikle problemer med språket.En takk til Sunde barnehage på Sula som har delt denne filmen om viktigheten av sang i barnehagen med oss. m.youtube.com/watch?v=yJpkHU640nE
Den nest mest leste saken på barnehage.no i 2019 var saken om søvn i barnehagen - gjett om vi er stolte. En herlig "nyttårspresang"!!
Boka, hvor temaet søvn er hentet fra - "Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke" - er en "hvorfor-bok" for alle som arbeider med barn, hvor nyere hjerneforsking er koblet opp mot den praktiske barnehagehverdagen. At boka har vært viktig for mange for tyder tilbakemeldinger som dette på: "En MÅ-HA-BOK for alle barnehagefolk!". "En praksisnær bok som løfter faget og gjør forskningsfeltet om til tilgjengelig kunnskap :-)".
En del av "hvorfor-svarene" i boka har også blitt presentert på nettsidene til NRK, ført til radiointervjuer og en lang rekke forelesninger rundt omkring i landet. Akkurat nå gleder vi oss til utgivelsen av boka på det tyskspråklige markedet. Godt nytt år fra Grete og Tom Rune i Ringer i vann🎉
www.barnehage.no
Rett før jul skapte Grete Helle og Tom Rune Fløgstad stort engasjement da de postet et innlegg om søvn i barnehagen. – Vi postet det blant annet fordi vi har registrert at barnehageansatte vet al...Hjernen vår er ikke skapt for mobilen
ung.forskning.no
– Vi må se på telefonen som godteri. Vi kan ikke ha godteri i alle rom i huset vårt. Da spiser vi for mye.Ifølge Helsedirektoratet sliter én av tre voksne ukentlig med søvnen. Søvnvansker er blant de vanligste helseplagene hos befolkningen, og det er også et «debutsymptom» ved de fleste psykiske lidelser. Både barn og voksne trenger tilstrekkelig søvn, og tilstrekkelig søvn er gjerne mer enn vi gjerne tror. Når vi sover, har hjernen vår sluppet kontakten med omverdenen, blodtrykket vårt synker, kroppstemperaturen blir lavere, og både hjerte- og lungefunksjonene går saktere. Samtidig holder hjernen på med en «storrengjøring», den vaskes! Den danske hjerneforskeren Maiken Nedergaard lanserte i 2013 en teori om at hjernens gliaceller ved hjelp av cerebrospinalvæske bokstavelig talt vasker hjernen for avfallsstoffer når vi sover. Unødvendige koblinger i
hjernen blir fjernet, mens viktige koblinger (stiene i hjernen) blir forsterket. Søvn er livsviktig, og dette skjer hvis vi ikke sover:
– Etter 24 timer vil vi ha problemer med å lære nye ting, og vi greier heller ikke å skille gamle minner fra hverandre. Det skyldes at hjernen ikke har
blitt «vasket og ryddet» slik at det er plass til nye inntrykk.
– Etter 36 timer går kroppen i alarmberedskap, og blodtrykket og pulsen stiger. Fordøyelsessystemet blir kraftig hemmet.
– Etter 48 timer blir vi sårbare for angrep av virus og bakterier fordi immunsystemet ikke lenger kan gjenkjenne og bekjempe fremmedlegemer.
– Etter 72 timer vil vi ikke lenger kunne skille fantasi fra virkelighet. De ulike delene av hjernen har sluttet å arbeide sammen, og vi begynner å hallusinere.
(Du kan lese mer om dette temaet i boka "Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke")
Slik vasker søvn bort bekymringer
forskning.no
Mørke tanker og uro har en tendens til å smyge seg innpå oss om kvelden. Nå vet forskere hvorfor alt er så mye lettere og lysere når vi våkner etter en god natts søvn.
Samfunnsansvar
Ringer i vann ønsker å ta et samfunnsansvar. I tillegg til å være en Miljøfyrtårnbedrift, støtter vi hvert år følgende tiltak økonomisk:
Utdanning av kvinnelige lærere i Mazar-E-Sharif i Afghanistan.
..samt Østby musikklag fra Trysil – uten musikk stopper bygdene!
Samarbeidspartnere
