Velkommen til Ringer i vann!
Kompetanseutvikling i skole og barnehage? Studieturer? Konferanser og foredrag? ...da er du på rett sted!Nyheter fra Facebook
Den svenske hjerneforskeren Torkel Klingberg advarer mot ukritisk bruk av digitale hjelpemidler i skolen. Han begrunner det hele med kunnskapen man har fått gjennom de senere årenes hjerneforskning. Dette er en artikkel det er vel verd å lese.
Skolan kör med förbundna ögon ner i digitaliseringsträsket
esvd.svd.se
Vi skulle aldrig introducera ett nytt läkemedel utan att först ha prövat det i forskningsstudier. Men när det kommer till barns lärande introducerar vi ny teknik utan vidare. Digitaliseringen av ... Fysisk aktivitet er viktig ikke bare fordi det trener sanser og motorikk, men også fordi det stimulerer hjernen. Finske undersøkelser av 8-åringer viser at barn som er fysisk aktive, har høyere toleranse for stress enn de barna som ikke er fysisk aktive. Spyttprøver fra de fysisk aktive barna
viste for eksempel at stresshormonet kortisol ikke steg like mye under ulike stresstester hos dem som hos de andre barna (Martikainen, Pesonen, Lahti, Heinonen, Feldt, Pyhälä mfl., 2013).
Barn og unge er ikkje nok fysisk aktive
fhi.no
Korkje 6-, 9- eller 15- åringane har blitt meir aktive i perioden frå 2005 til 2018. Målet om å redusere andelen inaktive barn med 10 prosent innan 2025 er framleis langt unna. Nå er den her - boka "Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke". Den er riktignok under trykking, men det er nå mulig å bestille din helt egen bok før alle andre!
Alt jeg kan! er en bok for alle ansatte i barnehagen, foreldre, politikere og beslutningstakere. Og skulle du ikke befinne deg i denne gruppen, passer den også for alle som har vært barn, skal ha barn, har barn, har barnebarn osv. 🙂
www.cappelendammundervisning.no/_alt-jeg-kan-tom-rune-flogstad-grete-helle-9788202537722
Kloke betraktninger om digital læring.
Skal vi bruke nettbrett og apper som pedagogiske verktøy i klasserommet?
De kan virke mot sin hensikt om de ikke inneholder noe faglig innhold og ikke brukes riktig mener forlagsredaktør og lærer ... Nå er den her snart. 🙂 De siste korrekturene er nå innarbeidet, illustrasjoner er på plass og boka er sendt til trykking! Det betyr at om en snau måned kan du finne boka "Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke" i en bokhandel nær deg!! Denne boka er skrevet for å koble sammen nyere hjerneforskning med det praktiske arbeidet vi utfører i barnehagene. Den er skrevet for å hjelpe til med å gi både ansatte, foreldre, og kanskje også politikere og beslutningstakere, de viktige «hvorfor svarene». Fysisk aktivitet og leik, riktig kosthold, rutinesituasjoner og overganger er alle områder som må kobles opp til kunnskap om hjernen. Men som også boktittelen understreker, det er kroppen som lærer hjernen å tenke, og mens skolen snakker om lesing regning og skriving som grunnleggende ferdigheter, berører denne boka de «egentlige» grunnleggende ferdighetene; reflekser, sanser, motorikk, hørsel og syn.
Takk for all engasjement dette lille utdraget fra den kommende boka vår "Alt jeg kan - hvordan kroppen lærer hjernen å tenke" har skapt på her på FB. Det er viktig å huske at dette bare er noen få linjer hentet fra et helt kapittel som omhandler søvn. Og søvn er heller ikke noe som bare handler om å sove kort eller lang tid i barnehagen. Det handler om hvile og oppladning av en sliten kropp og det handler både motorisk utvikling og kognitiv utvikling. Men det handler også leggerutiner, eksponering foran tv og nettbrett, opphold i friskluft og eksponering for dagslys. Og viktigst av alt - ingen barn er like og det finnes ingen fasit, men det finnes mye forskning som vi som arbeider med barn bør kjenne til.
Søvn i barnehagen er noe som engasjerer. Det er et av temaene i den kommende boken til Grete Helle og Tom Rune Fløgstad i RINGER I VANN.
- Barnehageansatte vet alt for lite om søvnens betydning fo... Små barn skal ikke vekkes etter 30 minutter i barnehagen! Den danske legen og forfatteren Vibeke Manniche, sammenligner det å be barnehageansatte om å vekke barna midt i en nødvendig middagslur med å be dem gi barnet halvparten så mye mat som barnet trenger. Eller enda verre – ikke noe mat i det hele tatt! Foreldre er opptatt av at barna deres skal sovne lett om kvelden. De tror at hvis de bare sover mindre om dagen, er de trøttere om kvelden. Dette er en stor misforståelse! Skal dere unngå å sitte med små "zombier" på fanget lenge etter at barnet har blitt vekt, bør dere la barnet få sove en hel søvnsyklus, og den er på ca. 90 minutter.
Hvorfor søvn er livsviktig for både barn og voksne, og hvordan barnehagen bør håndtere dette, kan du lese mer om i boka «Alt jeg kan – hvordan kroppen lærer hjernen å tenke» som kommer ut på Cappelen Damm noen måneder ut i det nye året. Der kobler vi nyere hjerneforskning opp mot barns motoriske og kognitive utvikling. Som en liten «JULEPRESANG» bringer vi her et lite utdrag fra kapittelet om søvn.
"Både barn og voksne trenger tilstrekkelig søvn, og tilstrekkelig søvn er gjerne mer enn vi liker å tro. Når vi sover har hjernen vår sluppet kontakten med omverdenen, blodtrykket vårt synker, kroppstemperaturen blir lavere og både hjerte og lungefunksjonene går saktere. Samtidig holder hjernen på med en «storrengjøring», - den bokstavelig talt vasker hjernen ren for avfallsstoffer. Unødvendige koblinger i hjernen blir fjernet, mens viktige koblinger (stiene i hjernen) blir forsterket. Dette er særlig viktig under barndommen, fordi denne «resetten» av hjernen er en forutsetning for både læring og kognitiv utvikling. Når barnet våkner opp om morgenen er hjernen vasket og renset og klar for nye opplevelser og inntrykk, og den har faktisk krympet litt i løpet av natten! Masse unødvendig informasjon er fjernet. Det gjør at barna får bedre konsentrasjon, husker bedre og er klare for utvikling og læring. Samtidig som barnet har sovet, har kroppen produsert veksthormoner som har gjort at barnet vokser, og ødelagte celler har blitt reparert. Barnets immunforsvar har også arbeidet i løpet av søvnen og gjort at kroppens motstandskraft mot blant annet stress har blitt styrket. Det hele kan altså sammenlignes med det vi gjør når datamaskinen eller mobilen begynner å gå sakte – vi gir den en «reset» hvor vi fjerner unødvendige filer og koblinger".
Vi har en ny bok på gang - nå om viktigheten av å koble nyere hjerneforskning opp mot kunnskap om barns kognitive og motoriske utvikling. Manuset er forlengst levert Cappelen Damm forlag, og vi er nå godt i gang med prosessen rundt lay-out, illustrasjoner, film (ja, det vil følge med en film!) og alt det andre som må være på plass før boka når en bokhandel nær deg. Smakebiter fra boka ble presentert på et kveldskurs for Utdanningsforbundet i Hole og Ringerike denne uka, og det blir nye drypp på Østlandsk Lærerstevne om en uke.
En meta-analyse, som samler resultatene fra 54 eksperiementer med totalt over 170.000 forsøkspersoner, blir presentert denne uken på konferansen E-READ i Stavanger.
Et hovedfunn i forskningen er at det er en forskjell i favør av papir når det gjelder leseforståelse, sammenlignet med lesing på skjerm. Dette gjelder lengre tekster som går over flere sider, der det er behov for å scrolle eller bla om.
Vi har i tillegg en tendens til å overvurdere forståelsen vår når vi leser på skjerm, spesielt når tekstene er lengre. Vi tror vi har forstått en tekst bedre enn det vi har.
Forskjellene mellom lesing på papir og digitalt har ikke blitt mindre over tid – de har økt. Antakelser om at «des mer vi venner oss til å lese på skjerm, des bedre gjør vi det» stemmer derfor ikke. Vår evne til «deep reading» blir dårligere, og flere unge har ikke tålmodighet til å lese lange og kompliserte tekster.
Ny forskning: Leseferdighetene svekkes av å lese på skjerm
nrk.no
Stadig flere barn og unge bruker digitale medier i skolearbeidet. Noen av konsekvensene er svekkede leseferdigheter og dårligere evne til dybdeforståelse, viser ny forskning. Har du barn bør du legge bort mobilen og andre teknologiske dingser perioder av dagen, anbefaler forskere. Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd.
Den svenske hjerneforskeren Torkel Klingberg advarer mot ukritisk bruk av digitale hjelpemidler i skolen. Han begrunner det hele med kunnskapen man har fått gjennom de senere årenes hjerneforskning. Dette er en artikkel det er vel verd å lese.
Skolan kör med förbundna ögon ner i digitaliseringsträsket
esvd.svd.se
Vi skulle aldrig introducera ett nytt läkemedel utan att först ha prövat det i forskningsstudier. Men när det kommer till barns lärande introducerar vi ny teknik utan vidare. Digitaliseringen av ...Fysisk aktivitet er viktig ikke bare fordi det trener sanser og motorikk, men også fordi det stimulerer hjernen. Finske undersøkelser av 8-åringer viser at barn som er fysisk aktive, har høyere toleranse for stress enn de barna som ikke er fysisk aktive. Spyttprøver fra de fysisk aktive barna
viste for eksempel at stresshormonet kortisol ikke steg like mye under ulike stresstester hos dem som hos de andre barna (Martikainen, Pesonen, Lahti, Heinonen, Feldt, Pyhälä mfl., 2013).
Barn og unge er ikkje nok fysisk aktive
fhi.no
Korkje 6-, 9- eller 15- åringane har blitt meir aktive i perioden frå 2005 til 2018. Målet om å redusere andelen inaktive barn med 10 prosent innan 2025 er framleis langt unna.Nå er den her - boka "Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke". Den er riktignok under trykking, men det er nå mulig å bestille din helt egen bok før alle andre!
Alt jeg kan! er en bok for alle ansatte i barnehagen, foreldre, politikere og beslutningstakere. Og skulle du ikke befinne deg i denne gruppen, passer den også for alle som har vært barn, skal ha barn, har barn, har barnebarn osv. 🙂
www.cappelendammundervisning.no/_alt-jeg-kan-tom-rune-flogstad-grete-helle-9788202537722
Kloke betraktninger om digital læring.
De kan virke mot sin hensikt om de ikke inneholder noe faglig innhold og ikke brukes riktig mener forlagsredaktør og lærer ...
Nå er den her snart. 🙂 De siste korrekturene er nå innarbeidet, illustrasjoner er på plass og boka er sendt til trykking! Det betyr at om en snau måned kan du finne boka "Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke" i en bokhandel nær deg!! Denne boka er skrevet for å koble sammen nyere hjerneforskning med det praktiske arbeidet vi utfører i barnehagene. Den er skrevet for å hjelpe til med å gi både ansatte, foreldre, og kanskje også politikere og beslutningstakere, de viktige «hvorfor svarene». Fysisk aktivitet og leik, riktig kosthold, rutinesituasjoner og overganger er alle områder som må kobles opp til kunnskap om hjernen. Men som også boktittelen understreker, det er kroppen som lærer hjernen å tenke, og mens skolen snakker om lesing regning og skriving som grunnleggende ferdigheter, berører denne boka de «egentlige» grunnleggende ferdighetene; reflekser, sanser, motorikk, hørsel og syn.
Takk for all engasjement dette lille utdraget fra den kommende boka vår "Alt jeg kan - hvordan kroppen lærer hjernen å tenke" har skapt på her på FB. Det er viktig å huske at dette bare er noen få linjer hentet fra et helt kapittel som omhandler søvn. Og søvn er heller ikke noe som bare handler om å sove kort eller lang tid i barnehagen. Det handler om hvile og oppladning av en sliten kropp og det handler både motorisk utvikling og kognitiv utvikling. Men det handler også leggerutiner, eksponering foran tv og nettbrett, opphold i friskluft og eksponering for dagslys. Og viktigst av alt - ingen barn er like og det finnes ingen fasit, men det finnes mye forskning som vi som arbeider med barn bør kjenne til.
- Barnehageansatte vet alt for lite om søvnens betydning fo...
Små barn skal ikke vekkes etter 30 minutter i barnehagen! Den danske legen og forfatteren Vibeke Manniche, sammenligner det å be barnehageansatte om å vekke barna midt i en nødvendig middagslur med å be dem gi barnet halvparten så mye mat som barnet trenger. Eller enda verre – ikke noe mat i det hele tatt! Foreldre er opptatt av at barna deres skal sovne lett om kvelden. De tror at hvis de bare sover mindre om dagen, er de trøttere om kvelden. Dette er en stor misforståelse! Skal dere unngå å sitte med små "zombier" på fanget lenge etter at barnet har blitt vekt, bør dere la barnet få sove en hel søvnsyklus, og den er på ca. 90 minutter.
Hvorfor søvn er livsviktig for både barn og voksne, og hvordan barnehagen bør håndtere dette, kan du lese mer om i boka «Alt jeg kan – hvordan kroppen lærer hjernen å tenke» som kommer ut på Cappelen Damm noen måneder ut i det nye året. Der kobler vi nyere hjerneforskning opp mot barns motoriske og kognitive utvikling. Som en liten «JULEPRESANG» bringer vi her et lite utdrag fra kapittelet om søvn.
"Både barn og voksne trenger tilstrekkelig søvn, og tilstrekkelig søvn er gjerne mer enn vi liker å tro. Når vi sover har hjernen vår sluppet kontakten med omverdenen, blodtrykket vårt synker, kroppstemperaturen blir lavere og både hjerte og lungefunksjonene går saktere. Samtidig holder hjernen på med en «storrengjøring», - den bokstavelig talt vasker hjernen ren for avfallsstoffer. Unødvendige koblinger i hjernen blir fjernet, mens viktige koblinger (stiene i hjernen) blir forsterket. Dette er særlig viktig under barndommen, fordi denne «resetten» av hjernen er en forutsetning for både læring og kognitiv utvikling. Når barnet våkner opp om morgenen er hjernen vasket og renset og klar for nye opplevelser og inntrykk, og den har faktisk krympet litt i løpet av natten! Masse unødvendig informasjon er fjernet. Det gjør at barna får bedre konsentrasjon, husker bedre og er klare for utvikling og læring. Samtidig som barnet har sovet, har kroppen produsert veksthormoner som har gjort at barnet vokser, og ødelagte celler har blitt reparert. Barnets immunforsvar har også arbeidet i løpet av søvnen og gjort at kroppens motstandskraft mot blant annet stress har blitt styrket. Det hele kan altså sammenlignes med det vi gjør når datamaskinen eller mobilen begynner å gå sakte – vi gir den en «reset» hvor vi fjerner unødvendige filer og koblinger".
Vi har en ny bok på gang - nå om viktigheten av å koble nyere hjerneforskning opp mot kunnskap om barns kognitive og motoriske utvikling. Manuset er forlengst levert Cappelen Damm forlag, og vi er nå godt i gang med prosessen rundt lay-out, illustrasjoner, film (ja, det vil følge med en film!) og alt det andre som må være på plass før boka når en bokhandel nær deg. Smakebiter fra boka ble presentert på et kveldskurs for Utdanningsforbundet i Hole og Ringerike denne uka, og det blir nye drypp på Østlandsk Lærerstevne om en uke.
En meta-analyse, som samler resultatene fra 54 eksperiementer med totalt over 170.000 forsøkspersoner, blir presentert denne uken på konferansen E-READ i Stavanger.
Et hovedfunn i forskningen er at det er en forskjell i favør av papir når det gjelder leseforståelse, sammenlignet med lesing på skjerm. Dette gjelder lengre tekster som går over flere sider, der det er behov for å scrolle eller bla om.
Vi har i tillegg en tendens til å overvurdere forståelsen vår når vi leser på skjerm, spesielt når tekstene er lengre. Vi tror vi har forstått en tekst bedre enn det vi har.
Forskjellene mellom lesing på papir og digitalt har ikke blitt mindre over tid – de har økt. Antakelser om at «des mer vi venner oss til å lese på skjerm, des bedre gjør vi det» stemmer derfor ikke. Vår evne til «deep reading» blir dårligere, og flere unge har ikke tålmodighet til å lese lange og kompliserte tekster.
Ny forskning: Leseferdighetene svekkes av å lese på skjerm
nrk.no
Stadig flere barn og unge bruker digitale medier i skolearbeidet. Noen av konsekvensene er svekkede leseferdigheter og dårligere evne til dybdeforståelse, viser ny forskning.
Samfunnsansvar
Ringer i vann ønsker å ta et samfunnsansvar. I tillegg til å være en Miljøfyrtårnbedrift, støtter vi hvert år følgende tiltak økonomisk:
Utdanning av kvinnelige lærere i Mazar-E-Sharif i Afghanistan.
..samt Østby musikklag fra Trysil – uten musikk stopper bygdene!
Samarbeidspartnere
