Velkommen til Ringer i vann!
Kompetanseutvikling i skole og barnehage? Studieturer? Konferanser og foredrag? ...da er du på rett sted!Nyheter fra Facebook
En fransk undersøkelse viser at barn som ble eksponert for skjerm på morgenen før barnehage eller skole, hadde tre ganger større risiko for å utvikle språkvansker. Hvis barna i tillegg sjelden eller aldri diskuterte det de så på skjermen med foreldrene, var risikoen seks ganger høyere for å utvikle språkvansker! Skjermeksponering om morgenen før barnehage og skole ble ifølge studien statistisk koblet til primære språkvansker, uavhengig av andre variabler. Forskerne skriver i studien at det kan forklares med at eksponering om morgenen sliter på barnets oppmerksomhet, slik at barnet blir mindre i stand til å lære resten av dagen.
Ny studie: Barn som bruker skjerm om morgenen, har økt risiko for språkvansker
www.aftenposten.no
Ifølge en nylig publisert, fransk studie har barn som eksponeres for skjermbruk på morgenen før barnehage og skole tre ganger større risiko for å utvikle problemer med språket. En takk til Sunde barnehage på Sula som har delt denne filmen om viktigheten av sang i barnehagen med oss. m.youtube.com/watch?v=yJpkHU640nE
Den nest mest leste saken på barnehage.no i 2019 var saken om søvn i barnehagen - gjett om vi er stolte. En herlig "nyttårspresang"!!
Boka, hvor temaet søvn er hentet fra - "Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke" - er en "hvorfor-bok" for alle som arbeider med barn, hvor nyere hjerneforsking er koblet opp mot den praktiske barnehagehverdagen. At boka har vært viktig for mange for tyder tilbakemeldinger som dette på: "En MÅ-HA-BOK for alle barnehagefolk!". "En praksisnær bok som løfter faget og gjør forskningsfeltet om til tilgjengelig kunnskap :-)".
En del av "hvorfor-svarene" i boka har også blitt presentert på nettsidene til NRK, ført til radiointervjuer og en lang rekke forelesninger rundt omkring i landet. Akkurat nå gleder vi oss til utgivelsen av boka på det tyskspråklige markedet. Godt nytt år fra Grete og Tom Rune i Ringer i vann🎉
www.barnehage.no
Rett før jul skapte Grete Helle og Tom Rune Fløgstad stort engasjement da de postet et innlegg om søvn i barnehagen. – Vi postet det blant annet fordi vi har registrert at barnehageansatte vet al... Hjernen vår er ikke skapt for mobilen
ung.forskning.no
– Vi må se på telefonen som godteri. Vi kan ikke ha godteri i alle rom i huset vårt. Da spiser vi for mye. Ifølge Helsedirektoratet sliter én av tre voksne ukentlig med søvnen. Søvnvansker er blant de vanligste helseplagene hos befolkningen, og det er også et «debutsymptom» ved de fleste psykiske lidelser. Både barn og voksne trenger tilstrekkelig søvn, og tilstrekkelig søvn er gjerne mer enn vi gjerne tror. Når vi sover, har hjernen vår sluppet kontakten med omverdenen, blodtrykket vårt synker, kroppstemperaturen blir lavere, og både hjerte- og lungefunksjonene går saktere. Samtidig holder hjernen på med en «storrengjøring», den vaskes! Den danske hjerneforskeren Maiken Nedergaard lanserte i 2013 en teori om at hjernens gliaceller ved hjelp av cerebrospinalvæske bokstavelig talt vasker hjernen for avfallsstoffer når vi sover. Unødvendige koblinger i
hjernen blir fjernet, mens viktige koblinger (stiene i hjernen) blir forsterket. Søvn er livsviktig, og dette skjer hvis vi ikke sover:
– Etter 24 timer vil vi ha problemer med å lære nye ting, og vi greier heller ikke å skille gamle minner fra hverandre. Det skyldes at hjernen ikke har
blitt «vasket og ryddet» slik at det er plass til nye inntrykk.
– Etter 36 timer går kroppen i alarmberedskap, og blodtrykket og pulsen stiger. Fordøyelsessystemet blir kraftig hemmet.
– Etter 48 timer blir vi sårbare for angrep av virus og bakterier fordi immunsystemet ikke lenger kan gjenkjenne og bekjempe fremmedlegemer.
– Etter 72 timer vil vi ikke lenger kunne skille fantasi fra virkelighet. De ulike delene av hjernen har sluttet å arbeide sammen, og vi begynner å hallusinere.
(Du kan lese mer om dette temaet i boka "Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke")
Slik vasker søvn bort bekymringer
forskning.no
Mørke tanker og uro har en tendens til å smyge seg innpå oss om kvelden. Nå vet forskere hvorfor alt er så mye lettere og lysere når vi våkner etter en god natts søvn. FOREDRAG
Påfyll: Ja takk HJERNE
Forfatterne bak boken «Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke!» Grete Helle og Tom Rune Fløgstad, kommer til Deichman Holmlia med foredraget “Ja takk HJERNE”.
Er det mulig å trene hjernen slik at en husker bedre og har det bedre – og det uansett alder? Svaret er JA, men spørsmålet er hvordan! Om du er en av dem som tror at kryssord og sudoku er den beste medisin, vil du få ny kunnskap gjennom foredraget «Ja takk HJERNE!». Forfatterne vil blant annet snakke om hvordan hjernen vasker seg under søvn og at om fysisk aktivitet hadde vært å få kjøpt i pilleform, ja da hadde alle tatt den!
Med frokostforedragsserien Påfyll tilbyr Deichman gratis påfyll til kropp og sinn, gjennom solide, opplysende og engasjerende foredrag i kombinasjon med enkel servering.
Arrangementet er gratis, for påmelding kontakt biblioteket på e-post, Facebook eller telefon.
Tirsdag 11. feb. 2020
12:00 - 13:00
Holmlia
Lekserommet
Gratis - påmelding
Kontakt biblioteket på e-post, Facebook eller telefon for å melde deg på.
Påfyll: Ja takk HJERNE - Deichman.no
deichman.no
Forfatterne Grete Helle og Tom Rune Fløgstad bak boken «Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke!» kommer til Deichman Holmlia med foredraget “Ja takk HJERNE”. Er det mulig å trene... Barn, ungdom og voksne speiler atferd hos personer de er trygge på og ser opp til, og atferd de oppfatter som sosialt akseptabel. Nyere forskning har vist at hjernens speilnevroner har vært en av de viktigste faktorene for sivilisasjonens utvikling. Når vi hermer «rett» atferd hos andre, blir dette forsterket ved at vi får en liten dusj med dopamin fra hjernens belønningssenter. Dopamindusjen gjør godt, og vi vil ha mer. Derfor gjentar vi det vi har gjort eller lært, og på den måten dannes det nye stier i hjernen – «neurons that fire together wire together»! Hjemmet er en viktig arena der barn og unge tilegner seg og øver på sosiale ferdigheter, og foreldrene er de viktigste forbildene. Det er derfor verd å reflektere over at det hittil har vært lite forskning på foreldrenes rolle med hensyn til problematikken med mobbing – både i barnehage og skole. (Du kan lese mer om blant annet speilnevroner og hvordan de i 1996 ved en tilfeldighet ble oppdaget i et laboratorium i Italia, i i boka "Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen iå tenke.)
Slik lærer barn mobbeadferd av foreldrene sine
forskning.no
– Det kan være lett å si at det ikke er lov til å være slem mot andre, men dersom voksne selv snakker nedsettende om andre, så tar gjerne barna etter, sier pedagog. Barn som bruker mer tid på skjerm enn anbefalt, har en mer uorganisert hvit materie (myelin) i hjernen enn barn som tilbringer lite tid forran en skjerm (f.eks. Ipad). Forskere har funnet ut at områder av hjernen som støtter språk og andre grunnleggende lese- og skriveferdigheter var mindre utviklet hos disse barna. Det er ikke nødvendigvis skjermen i seg selv, men hva barna ikke gjør, som kan være med å hemme utviklingen. «Ledningsnettet» i hjernen – nervecellekroppene og synapsene – virker raskere og bedre dess mer vi bruker dem. Da skjer det som kalles for myelinisering – en form for isolering av nervecellene. Myelin er et hvitt fettstoff som ligger utenpå nervecelleutløperne. Jo mer myelin nervecellene får, desto fortere går signalene. I en nervecelle som er godt isolert med myelin, kan nerveimpulsen bevege seg i opptil 120 meter per sekund, mens en nervecelle uten myelin kun kan oppnå en hastighet på 2 meter per sekund. Hos små barn er det lite myelin eller isolasjon på nervecellene, derfor går signalene sakte. Myeliniseringen skjer ved utallige repetisjoner. Når barna begynner å krabbe, stimulerer de ikke bare en rekke av kroppens muskler, men også hjernen sin. Barn som krabber, trener både øye-, hånd- og hodekoordinasjon, og de får satt lyder i sammenheng med det de ser. På den måten lærer de seg hvilke ting og gjenstander de skal reagere på først. Jo mer barn beveger seg og er aktive, desto mer trening får både muskler, sanser og hjernen – treningen isolerer nervebanene i hjernen, det skjer en myelinisering. (Du kan lese mer om blant annet myelinisering i boka "Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke".)
Forskere fant kobling mellom hjerneforskjeller og skjermbruk hos småbarn
forskning.no
De tror årsaken til hjerneforskjellene kan være det barna går glipp av, og ikke skjermbruken i seg selv. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler en maksimal daglig skjermtid på én time for barn under fem år, og ingen skjermbruk i det hele tatt for barn under to år. Det finnes forskning som blant annet knytter høy skjermbruk til redusert fysisk aktivitet, dårligere mental helse, søvnproblemer og avhengighet.
Høy skjermbruk kan hemme barns utvikling
forskning.no
Barn som bruker mye skjerm kan få vansker med å forstå følelser. Likevel tilbringer de stadig mer tid foran skjermer. To fine dager på Østlandsk Lærerstevne med over 200 inspirerende og inspirerte deltakere. Beundringsverdig at så mange prioriterer å bruke lørdag ettermiddag på Oslo Met.
Hørselssansen er den av sansene som har størst betydning for barns språkutvikling. Denne sansen utvikles fra svært tidlig i fosterlivet og er helt perfekt når barnet fødes. Det innebærer at barnets hørselssans har vært utsatt for mye stimulering, blant annet gjennom både egne og mors hjerteslag. Det er av avgjørende betydning at voksne responderer på babyenes pludring, slik blir de kjent med egne lyder, og ved respons stimuleres de til mer pludring, som jo er starten på språkutviklingen. Massevis av kjærlig koseprat med babyen er nødvendig og bra, og det er ikke farlig å snakke «babyspråk» med den lille, i hvert fall ikke det første året. Det er faktisk en myte at vi forsinker barnas språkutvikling om vi snakker «babyspråk». Forskning, både internasjonal og norsk (ved Kjellrun Thora Englund, førsteamanuensis i psykologi ved NTNU), viser at de minste reagerer mer positivt på dette «språket» med kortere setninger og mer melodiøse ord. Det er ingen tvil om at redusert hørsel vil være hemmende for språkutviklingen, men mangel på kjærlig småprat kan være nesten like hemmende. Så det er bare å «bade» småtassene i babyspråk og koseprat! (Du kan lese mer om temaet i boka "Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke")
Love helps babies' brain development
www.bbc.com
New research indicates that for brain connections to be properly formed in babies' brains, they need to feel safe, secure and loved. Joffe får en stoooor dopamindusj! - Dopamin, et av hjernens signalstoffer og nevrotransmittere, spiller en stor rolle for både barn og voksne når det gjelder motivasjon, konsentrasjon og viljestyrke. Dopaminet styrer motivasjonen vår og får oss til å ta initiativ og prøve ut nye ting. Samtidig har vi erfart at det å være utholdende for å nå målet vårt er lønnsomt – vi ender oftest opp med en deilig dusj dopamin i hjernen. Denne «belønningsdusjen» gir en god følelse i kroppen og gjør at vi vil repetere atferden. Hos barn er ikke det indre belønningssystemet ferdig utviklet. De har behov for ytre belønning/stimuli for å komme videre i sin læring og utvikling. Det behøver nødvendigvis ikke være skryt og masse oppmerksomhet, men like gjerne smil, øyebevegelser, små gester eller, aller helst, alt dette kombinert. Hvis barn får denne tilbakemeldingen fra oss voksne, fører det til at de sakte, men sikkert bygger opp evnen til å motivere og belønne seg selv. Jo mer denne evnen trenes når barna er små, dess mindre avhengig av ytre belønning blir de som voksne.
Du kan lese mer om blant annet dopamin i boka "Alt jeg kan! Hvordan kroppeen lærer hjernen å tenke".
En fransk undersøkelse viser at barn som ble eksponert for skjerm på morgenen før barnehage eller skole, hadde tre ganger større risiko for å utvikle språkvansker. Hvis barna i tillegg sjelden eller aldri diskuterte det de så på skjermen med foreldrene, var risikoen seks ganger høyere for å utvikle språkvansker! Skjermeksponering om morgenen før barnehage og skole ble ifølge studien statistisk koblet til primære språkvansker, uavhengig av andre variabler. Forskerne skriver i studien at det kan forklares med at eksponering om morgenen sliter på barnets oppmerksomhet, slik at barnet blir mindre i stand til å lære resten av dagen.
Ny studie: Barn som bruker skjerm om morgenen, har økt risiko for språkvansker
www.aftenposten.no
Ifølge en nylig publisert, fransk studie har barn som eksponeres for skjermbruk på morgenen før barnehage og skole tre ganger større risiko for å utvikle problemer med språket.En takk til Sunde barnehage på Sula som har delt denne filmen om viktigheten av sang i barnehagen med oss. m.youtube.com/watch?v=yJpkHU640nE
Den nest mest leste saken på barnehage.no i 2019 var saken om søvn i barnehagen - gjett om vi er stolte. En herlig "nyttårspresang"!!
Boka, hvor temaet søvn er hentet fra - "Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke" - er en "hvorfor-bok" for alle som arbeider med barn, hvor nyere hjerneforsking er koblet opp mot den praktiske barnehagehverdagen. At boka har vært viktig for mange for tyder tilbakemeldinger som dette på: "En MÅ-HA-BOK for alle barnehagefolk!". "En praksisnær bok som løfter faget og gjør forskningsfeltet om til tilgjengelig kunnskap :-)".
En del av "hvorfor-svarene" i boka har også blitt presentert på nettsidene til NRK, ført til radiointervjuer og en lang rekke forelesninger rundt omkring i landet. Akkurat nå gleder vi oss til utgivelsen av boka på det tyskspråklige markedet. Godt nytt år fra Grete og Tom Rune i Ringer i vann🎉
www.barnehage.no
Rett før jul skapte Grete Helle og Tom Rune Fløgstad stort engasjement da de postet et innlegg om søvn i barnehagen. – Vi postet det blant annet fordi vi har registrert at barnehageansatte vet al...Hjernen vår er ikke skapt for mobilen
ung.forskning.no
– Vi må se på telefonen som godteri. Vi kan ikke ha godteri i alle rom i huset vårt. Da spiser vi for mye.Ifølge Helsedirektoratet sliter én av tre voksne ukentlig med søvnen. Søvnvansker er blant de vanligste helseplagene hos befolkningen, og det er også et «debutsymptom» ved de fleste psykiske lidelser. Både barn og voksne trenger tilstrekkelig søvn, og tilstrekkelig søvn er gjerne mer enn vi gjerne tror. Når vi sover, har hjernen vår sluppet kontakten med omverdenen, blodtrykket vårt synker, kroppstemperaturen blir lavere, og både hjerte- og lungefunksjonene går saktere. Samtidig holder hjernen på med en «storrengjøring», den vaskes! Den danske hjerneforskeren Maiken Nedergaard lanserte i 2013 en teori om at hjernens gliaceller ved hjelp av cerebrospinalvæske bokstavelig talt vasker hjernen for avfallsstoffer når vi sover. Unødvendige koblinger i
hjernen blir fjernet, mens viktige koblinger (stiene i hjernen) blir forsterket. Søvn er livsviktig, og dette skjer hvis vi ikke sover:
– Etter 24 timer vil vi ha problemer med å lære nye ting, og vi greier heller ikke å skille gamle minner fra hverandre. Det skyldes at hjernen ikke har
blitt «vasket og ryddet» slik at det er plass til nye inntrykk.
– Etter 36 timer går kroppen i alarmberedskap, og blodtrykket og pulsen stiger. Fordøyelsessystemet blir kraftig hemmet.
– Etter 48 timer blir vi sårbare for angrep av virus og bakterier fordi immunsystemet ikke lenger kan gjenkjenne og bekjempe fremmedlegemer.
– Etter 72 timer vil vi ikke lenger kunne skille fantasi fra virkelighet. De ulike delene av hjernen har sluttet å arbeide sammen, og vi begynner å hallusinere.
(Du kan lese mer om dette temaet i boka "Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke")
Slik vasker søvn bort bekymringer
forskning.no
Mørke tanker og uro har en tendens til å smyge seg innpå oss om kvelden. Nå vet forskere hvorfor alt er så mye lettere og lysere når vi våkner etter en god natts søvn.FOREDRAG
Påfyll: Ja takk HJERNE
Forfatterne bak boken «Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke!» Grete Helle og Tom Rune Fløgstad, kommer til Deichman Holmlia med foredraget “Ja takk HJERNE”.
Er det mulig å trene hjernen slik at en husker bedre og har det bedre – og det uansett alder? Svaret er JA, men spørsmålet er hvordan! Om du er en av dem som tror at kryssord og sudoku er den beste medisin, vil du få ny kunnskap gjennom foredraget «Ja takk HJERNE!». Forfatterne vil blant annet snakke om hvordan hjernen vasker seg under søvn og at om fysisk aktivitet hadde vært å få kjøpt i pilleform, ja da hadde alle tatt den!
Med frokostforedragsserien Påfyll tilbyr Deichman gratis påfyll til kropp og sinn, gjennom solide, opplysende og engasjerende foredrag i kombinasjon med enkel servering.
Arrangementet er gratis, for påmelding kontakt biblioteket på e-post, Facebook eller telefon.
Tirsdag 11. feb. 2020
12:00 - 13:00
Holmlia
Lekserommet
Gratis - påmelding
Kontakt biblioteket på e-post, Facebook eller telefon for å melde deg på.
Påfyll: Ja takk HJERNE - Deichman.no
deichman.no
Forfatterne Grete Helle og Tom Rune Fløgstad bak boken «Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke!» kommer til Deichman Holmlia med foredraget “Ja takk HJERNE”. Er det mulig å trene...Barn, ungdom og voksne speiler atferd hos personer de er trygge på og ser opp til, og atferd de oppfatter som sosialt akseptabel. Nyere forskning har vist at hjernens speilnevroner har vært en av de viktigste faktorene for sivilisasjonens utvikling. Når vi hermer «rett» atferd hos andre, blir dette forsterket ved at vi får en liten dusj med dopamin fra hjernens belønningssenter. Dopamindusjen gjør godt, og vi vil ha mer. Derfor gjentar vi det vi har gjort eller lært, og på den måten dannes det nye stier i hjernen – «neurons that fire together wire together»! Hjemmet er en viktig arena der barn og unge tilegner seg og øver på sosiale ferdigheter, og foreldrene er de viktigste forbildene. Det er derfor verd å reflektere over at det hittil har vært lite forskning på foreldrenes rolle med hensyn til problematikken med mobbing – både i barnehage og skole. (Du kan lese mer om blant annet speilnevroner og hvordan de i 1996 ved en tilfeldighet ble oppdaget i et laboratorium i Italia, i i boka "Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen iå tenke.)
Slik lærer barn mobbeadferd av foreldrene sine
forskning.no
– Det kan være lett å si at det ikke er lov til å være slem mot andre, men dersom voksne selv snakker nedsettende om andre, så tar gjerne barna etter, sier pedagog.Barn som bruker mer tid på skjerm enn anbefalt, har en mer uorganisert hvit materie (myelin) i hjernen enn barn som tilbringer lite tid forran en skjerm (f.eks. Ipad). Forskere har funnet ut at områder av hjernen som støtter språk og andre grunnleggende lese- og skriveferdigheter var mindre utviklet hos disse barna. Det er ikke nødvendigvis skjermen i seg selv, men hva barna ikke gjør, som kan være med å hemme utviklingen. «Ledningsnettet» i hjernen – nervecellekroppene og synapsene – virker raskere og bedre dess mer vi bruker dem. Da skjer det som kalles for myelinisering – en form for isolering av nervecellene. Myelin er et hvitt fettstoff som ligger utenpå nervecelleutløperne. Jo mer myelin nervecellene får, desto fortere går signalene. I en nervecelle som er godt isolert med myelin, kan nerveimpulsen bevege seg i opptil 120 meter per sekund, mens en nervecelle uten myelin kun kan oppnå en hastighet på 2 meter per sekund. Hos små barn er det lite myelin eller isolasjon på nervecellene, derfor går signalene sakte. Myeliniseringen skjer ved utallige repetisjoner. Når barna begynner å krabbe, stimulerer de ikke bare en rekke av kroppens muskler, men også hjernen sin. Barn som krabber, trener både øye-, hånd- og hodekoordinasjon, og de får satt lyder i sammenheng med det de ser. På den måten lærer de seg hvilke ting og gjenstander de skal reagere på først. Jo mer barn beveger seg og er aktive, desto mer trening får både muskler, sanser og hjernen – treningen isolerer nervebanene i hjernen, det skjer en myelinisering. (Du kan lese mer om blant annet myelinisering i boka "Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke".)
Forskere fant kobling mellom hjerneforskjeller og skjermbruk hos småbarn
forskning.no
De tror årsaken til hjerneforskjellene kan være det barna går glipp av, og ikke skjermbruken i seg selv.Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler en maksimal daglig skjermtid på én time for barn under fem år, og ingen skjermbruk i det hele tatt for barn under to år. Det finnes forskning som blant annet knytter høy skjermbruk til redusert fysisk aktivitet, dårligere mental helse, søvnproblemer og avhengighet.
Høy skjermbruk kan hemme barns utvikling
forskning.no
Barn som bruker mye skjerm kan få vansker med å forstå følelser. Likevel tilbringer de stadig mer tid foran skjermer.To fine dager på Østlandsk Lærerstevne med over 200 inspirerende og inspirerte deltakere. Beundringsverdig at så mange prioriterer å bruke lørdag ettermiddag på Oslo Met.
Hørselssansen er den av sansene som har størst betydning for barns språkutvikling. Denne sansen utvikles fra svært tidlig i fosterlivet og er helt perfekt når barnet fødes. Det innebærer at barnets hørselssans har vært utsatt for mye stimulering, blant annet gjennom både egne og mors hjerteslag. Det er av avgjørende betydning at voksne responderer på babyenes pludring, slik blir de kjent med egne lyder, og ved respons stimuleres de til mer pludring, som jo er starten på språkutviklingen. Massevis av kjærlig koseprat med babyen er nødvendig og bra, og det er ikke farlig å snakke «babyspråk» med den lille, i hvert fall ikke det første året. Det er faktisk en myte at vi forsinker barnas språkutvikling om vi snakker «babyspråk». Forskning, både internasjonal og norsk (ved Kjellrun Thora Englund, førsteamanuensis i psykologi ved NTNU), viser at de minste reagerer mer positivt på dette «språket» med kortere setninger og mer melodiøse ord. Det er ingen tvil om at redusert hørsel vil være hemmende for språkutviklingen, men mangel på kjærlig småprat kan være nesten like hemmende. Så det er bare å «bade» småtassene i babyspråk og koseprat! (Du kan lese mer om temaet i boka "Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke")
Love helps babies' brain development
www.bbc.com
New research indicates that for brain connections to be properly formed in babies' brains, they need to feel safe, secure and loved.Joffe får en stoooor dopamindusj! - Dopamin, et av hjernens signalstoffer og nevrotransmittere, spiller en stor rolle for både barn og voksne når det gjelder motivasjon, konsentrasjon og viljestyrke. Dopaminet styrer motivasjonen vår og får oss til å ta initiativ og prøve ut nye ting. Samtidig har vi erfart at det å være utholdende for å nå målet vårt er lønnsomt – vi ender oftest opp med en deilig dusj dopamin i hjernen. Denne «belønningsdusjen» gir en god følelse i kroppen og gjør at vi vil repetere atferden. Hos barn er ikke det indre belønningssystemet ferdig utviklet. De har behov for ytre belønning/stimuli for å komme videre i sin læring og utvikling. Det behøver nødvendigvis ikke være skryt og masse oppmerksomhet, men like gjerne smil, øyebevegelser, små gester eller, aller helst, alt dette kombinert. Hvis barn får denne tilbakemeldingen fra oss voksne, fører det til at de sakte, men sikkert bygger opp evnen til å motivere og belønne seg selv. Jo mer denne evnen trenes når barna er små, dess mindre avhengig av ytre belønning blir de som voksne.
Du kan lese mer om blant annet dopamin i boka "Alt jeg kan! Hvordan kroppeen lærer hjernen å tenke".
Samfunnsansvar
Ringer i vann ønsker å ta et samfunnsansvar. I tillegg til å være en Miljøfyrtårnbedrift, støtter vi hvert år følgende tiltak økonomisk:
Utdanning av kvinnelige lærere i Mazar-E-Sharif i Afghanistan.
..samt Østby musikklag fra Trysil – uten musikk stopper bygdene!
Samarbeidspartnere
