Velkommen til Ringer i vann!
Kompetanseutvikling i skole og barnehage? Studieturer? Konferanser og foredrag? ...da er du på rett sted!Nyheter fra Facebook
(Delt fra Dysleksi Norge);![]()
Barn som har lærevansker, er mer utsatt for å ha mentale helseproblemer enn sine jevnaldrende, viser en kartlegging forskere nylig foretok. ![]()
![]()
Spesielt de barna som har språkvansker, har størst risiko for å utvikle psykiske vansker som depresjon eller angst.![]()
![]()
Les mer om hva forskerne oppdaget her! 👇👇👇 Del gjerne med noen du kjenner! 🤞
Skolen må følge opp den psykiske helsen til barn med lærevansker
forskning.no
Sunn mental helse er like viktig som å mestre lesing og regning.
💁♀️ 8. september - dysleksiens dag! ![]()
🔹 Det er viktig å spre kunnskap og bevissthet om dysleksi, slik at så mange som mulig får den støtten de trenger og har rett til. ![]()
![]()
#dysleksi #allekanlære #dysleksidagen ![]()
.![]()
forskning.no/barn-og-ungdom-dysleksi-helsetjenester/vil-ha-samme-tilbud-til-elever-med-dysleksi-o...
gemini.no
Å lese er nøkkelen til all annen læring. Nesten en tredel av norske barn kan ikke lese etter første skoleår. 70 prosent av disse er gutter.
Gjør vi ungdommene en bjørnetjeneste ved å skåne dem fra alt som ubehagelig?
Dette innholdet er ikke tilgjengelig akkurat nå
Når dette skjer, skyldes det vanligvis at eieren enten bare har delt det med en liten gruppe mennesker, har endret hvem som kan se det, eller har slettet det.
Ungdom trenger 8-10 timer søvn i døgnet, men det er det ytterst få som får. Forskning viser at lite søvn har sammenheng med psykiske plager hos ungdom. Du kan lese mer om dette i boka "Alt henger sammen - hjernevennlig praksis I skolen"
Dette innholdet er ikke tilgjengelig akkurat nå
Når dette skjer, skyldes det vanligvis at eieren enten bare har delt det med en liten gruppe mennesker, har endret hvem som kan se det, eller har slettet det.
Alle barn og foreldre skal ha flaks med barnehagen! Her er en liten praksisfortelling om "Mari og Store-Kristin" som belyser temaet. Vi har delt den før, men bruk den gjerne til refleksjon på planleggingsdagene nå ved oppstart av et nytt barnehageår. Lykke til! ![]()
![]()
"Mari var ikke nødvendigvis noe enkelt barn hele tiden. Til og med bestemor på Røros ymtet frempå med at hun både var «obyjn» og «vargat». Men Mari var uansett familiens midtpunkt – og gjennom Mari lærte vi hva begrepet «kvalitet i barnehagen» egentlig er.![]()
Det finnes utallige definisjoner på barnehagekvalitet. Det blir snakket om strukturell kvalitet, prosesskvalitet, resultatkvalitet, indre kvalitet, ytre kvalitet, subjektiv kvalitet, objektiv kvalitet, bare for å nevne noen av begrepene. Ønsker man å fordype seg i teorier, er temaet kvalitet i barnehagen et godt utgangspunkt.![]()
![]()
Mari hadde akkurat startet på småbarnsavdelingen. Med seg fra babyavdelingen hadde hun tilnavnet «halvtimen», et navn hun hadde gjort seg fortjent til ved aldri å ha tid til å sove mer enn høyden 30 minutter i løpet av en hel dag. Altså, ikke nødvendigvis noe enkelt barn. På Rød avdeling, som småbarnsavdelingen het, var det ansatt en nyutdannet førskolelærer, «Store-Kristin». «Store-Kristin» hadde en egenskap som indirekte er årsaken til at vi nå skriver bøker om kvalitetsutvikling av barnehager – hun greide å få alle til å føle at nettopp deres barn var verdens midtpunkt. Uansett om ungene var det vi kan kalle «krevende» eller «enkle» barn, «slemme» eller «snille» – alle vi foreldre følte at nettopp vårt barn var verdens viktigste. Og «Store-Kristin» hadde ikke bare denne egenskapen, hun greide å få alle ansatte på avdelingen til å agere likt. Når vi kom om morgenen, ble vi møtt, ikke bare i garderoben, men noen ganger på veien inn til barnehagen med: «Å, endelig kommer du, Mari, vi har ventet på deg!» ![]()
![]()
Vi foreldre følte at vi faktisk gjorde personalet en tjeneste ved å komme i barnehagen; dagen ville ikke blitt den samme uten nettopp vårt barn. Når vi kom for å hente Mari, fikk vi akkurat samme følelsen: «Gjør hva dere vil, men ikke ta med Mari hjem igjen – det er hun som skaper mening i dagen for oss.» Uansett hvordan dagen hadde vært, var det alltid fokus på noe positivt. Det kunne være på motorisk eller sosial utvikling, men like gjerne på noe så enkelt som hvor mange brødskiver hun hadde spist, eller hvilket pålegg hun hadde valgt på maten denne dagen. «Nei, i dag skulle dere sett Mari, hun spiste to brødskiver med egg!» Uansett hvordan dagen hadde vært − vi foreldre hadde alltid med oss en positiv historie hjem. Og denne videreformidlet stolte foreldre til besteforeldre, tanter, onkler eller naboer. «Alle» visste at Mari gikk i verdens beste barnehage. Det var vidunderlig å være foreldre. Hver dag fikk vi bekreftet det vi allerede visste: Vi hadde verdens beste barn. Og – det aller viktigste – Mari fikk hver dag dette året bekreftet at hun var viktig og elsket over alt på denne jord. Kan et barn ha det bedre?![]()
![]()
At dette var «kvalitet i barnehage» visste vi ikke før året etter. «Store-Kristin» flyttet tilbake til Trondheim, og det ble ansatt en ny pedagogisk leder. Sakte, men sikkert forvandlet hele avdelingen seg. I stedet for å bli møtt nesten ute i bilen, måtte vi nå oppsøke personalet. De var for travelt opptatt inne på avdelingen til å ta imot oss i garderoben. Mens vi året før opplevde at barna knapt hadde tid til å ta farvel om morgenen, var det nå avskjedsseanser med gråt og tårer. Mens vi året før opplevde at barna ikke ville hjem ved henting, sto barna nå ferdig påkledd i garderoben når vi kom for å hente dem. Inne på avdelingen var det ryddet og kostet, og stolene sto allerede på bordene. Mens vi året før opplevde å alltid høre noe positivt om vårt lille vidunder, var det nå problemfokus. «Si meg, sover den ungen aldri?!» Mens vi som foreldre året før hadde fått bekreftet at nettopp vi hadde verdens fineste unge, fikk vi dette året en beskjed om hvilken pest og plage hun egentlig kunne være. Og – nok en gang viktigst av alt: Mari fikk nesten hver dag dette året en påminnelse om at hun sov for lite, griset seg til, var vanskelig å vaske når hun hadde fylt bleia, ja, hva var hun i det hele tatt verdt?![]()
Hva skjedde, kan man i ettertid spørre seg. Det var jo bare bytte av én person som førte til at en hel avdeling forandret seg. «Store-Kristin» hadde åpenbart tatt et verdivalg da hun valgte barnehage som sin yrkesvei. Det var ingen tvil om at hun virkelig frydet seg over å være sammen med ungene hver dag. Men hva med de andre? ![]()
![]()
Siden verdiene våre fører til bestemte handlinger og væremåter, er de nærmest smittsomme. Så hvordan skal vi sørge for at barnehagen har et verdigrunnlag som fører til de handlingene og den adferden som gjør at barnehagetiden blir det vi alle ønsker oss, noe vi aldri ville vært foruten. På Maris avdeling var det ikke slik. Ingen reagerte, ingen gjorde noe − ikke styreren, ikke de andre pedagogene eller resten av personalet."![]()
![]()
Denne historien er dessverre ikke unik. Vi har gjennom lang praksis ute i barnehager stadig møtt på variasjoner. Dette er ikke barnehagehverdagen sett gjennom ansattes øyne, men gjennom foreldrenes øyne. Dette er kvalitet sett gjennom foreldrenes øyne – ikke gjennom forskernes. For mange foreldre handler kvalitet i barnehagen om noe så enkelt som «flaks» eller «uflaks». Når vi tenker på barnas år i barnehagen, eller på årene i skolen for den saks skyld, handler det dessverre altfor mye om «flaks» eller «uflaks». For Maris del hadde hun mye «flaks» videre i barnehage-karrieren sin, «flaks» de tre første årene på barneskolen, skikkelig «uflaks» i fjerde klasse, «flaks» i femte og sjette og nokså mye «uflaks» på ungdomsskolen.![]()
![]()
Er det noen som kjenner seg igjen?![]()
![]()
(Denne praksishistorien er hentet fra boka Ledelse av verdistyrte barnehager (Kommuneforlaget) – bruk den gjerne som en døråpner til refleksjon rundt kvalitet sett med «utenfra øyne». Spørsmål til refleksjon kan f.eks. være;![]()
• Hvor ligger kvalitetslista i vår barnehage?![]()
• Vet alle ansatte hva som er forventet av dem?![]()
• Vet de ansatte konkret når de gjør en god nok jobb?)
Når man er ung føler man seg ofte voksen. Men ifølge nyere hjerneforskning er det langt fra sannheten. Menneskehjernen er ikke ferdig utviklet før vi er rundt 25 år gamle. Først da kan vi si at vi har en voksen hjerne. Du kan lese mer om det i denne artikkelen, og enda mer i boka Alt henger sammen - hjernevennlig praksis i skolen
Ungdomshjernen er under utvikling
www.hjerneradet.no
– Når ungdom gjør ting – uten å tenke på konsekvenser – så har det en nevrobiologisk forklaring. Forklaringen ligger i pannelappen, også kalt frontallappen, sier Marte Roa Syvertsen. Hun e...
Dysleksi Norge har laget en informasjonsfilm om spesifikke språkvansker (DLD)!![]()
Sjekk den ut her! 👇👇👇
I boka "Alt henger sammen - hjernevennlig praksis i skolen" har vi skrevet om hvorfor det er viktig og riktig å begrense barn og ungdommers skjermtid.
Dette innholdet er ikke tilgjengelig akkurat nå
Når dette skjer, skyldes det vanligvis at eieren enten bare har delt det med en liten gruppe mennesker, har endret hvem som kan se det, eller har slettet det.
Fysisk aktivitet er den viktigste hjernetrimmen vi kan drive med. Les mer i denne saken fra NTNU.
Disse tre tingene bør du gjøre for å holde hjernen frisk
forskning.no
Det går litt tregere rundt for mange av oss når vi blir eldre. Men hjernen din kan holde seg frisk lenger med litt innsats.
Samfunnsansvar
Ringer i vann ønsker å ta et samfunnsansvar. I tillegg til å være en Miljøfyrtårnbedrift, støtter vi hvert år følgende tiltak økonomisk:
Utdanning av kvinnelige lærere i Mazar-E-Sharif i Afghanistan.
..samt Østby musikklag fra Trysil – uten musikk stopper bygdene!
Samarbeidspartnere
