Velkommen til Ringer i vann!
Kompetanseutvikling i skole og barnehage? Studieturer? Konferanser og foredrag? ...da er du på rett sted!Nyheter fra Facebook
Oksytocin kalles både for velvære- og kjærlighetshormonet. Oksytocin er viktig for det sosiale samspillet. Når vi forsiktig tar på et annet menneske som vi har en trygg relasjon til, øker oksytocinnivået i blodet, og det gjelder både hos den som berører, og hos den som blir berørt. Forskning har vist
at det også er en sammenheng mellom oksytocinnivået og i hvor stor grad vi stoler på folk. Et høyere nivå av oksytocin medfører større tillit til andre mennesker. Du kan lese mer om oksytonsinets betydning for barns utvikling i boka "Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke" utgitt på Cappelen Damm Akademisk.
New Study: The More you Hug your Kids, the More Their Brains Develop
dailyhealthpost.com
To borrow a phrase: love works in mysterious ways. We are born to love and, as it turns out, love En norsk studie viser at raskere bokstavinnlæring er positivt for elevenes leseutvikling. Mens mange lærere i studien rapporterte at de var kommet igjennom den første runden med bokstavinnlæring innen utgangen av desember, var variasjonen stor. I noen klasser fikk elevene tilgang til alle bokstavene før høstferien, mens andre gjorde det på «gamlemåten» og hadde introdusert den siste bokstaven i juni. Studien viser at ikke bare leser elever i klasser med rask bokstavprogresjon bedre i slutten av 1. trinn. De har også mindre sannsynlighet for å ha bekymringsfullt lave leseferdigheter ved slutten av første klasse.
Rask tilgang til bokstavene gjør at flere førsteklassinger blir gode lesere - Lesesenteret
lesesenteret.uis.no
Førsteklassinger som får tilgang til alle bokstavene raskere, har mindre sannsynlighet for å ha lave leseferdigheter ved slutten av skoleåret, viser en fersk studie fra Lesesenteret. Verdistyrte barnehager fungerer bedre for barn med spesielle behov. Når personalet har en felles pedagogisk plattform, en helhetlig praksis og en felles positiv fortolkning av barnet, gir det gode forhold for å gi barn sosial støtte. Når den pedagogiske plattformen derimot er inkonsistent, lite fleksibel og er mer opptatt av rollen den voksne spiller i barns læring, gir det lav bevissthet og lite sosial støtte.
Slik kan barnehagen hjelpe barn med autisme inn i leken
forskning.no
Fersk studie avdekker forhold i barnehagen som påvirker hvordan barn med autisme kan delta sosialt. Gir vi de minste barna nok utfordringer? Denne filmen viser små barn som behersker spisepinner bedre enn de fleste. I barnehagen er det viktig å sette av mye tid til å kunne «gjøre selv» – det krever mange repetisjoner, akkurat som når bevegelsene automatiseres. For det å kunne kontrollere og fysisk være i stand til å dekke sine fysiske behov er viktig hele livet, men det gir også den selvtilliten og positive holdningen barnet vil trenge for all annen læring. Ser du hvor viktig det er å la de små få tid til å «grise» med maten?
Du kan lese mer om dette temaet i boka "Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke"
Er du opptatt av nyere forskning rundt barns utvikling? Da bør du følge siden www.facebook.com/altjegkan/. Der vil du finne finne filmer, artikler, boktips m.m. som vil være nyttig for deg som arbeider med barn!
Denne siden er en videreføring av boka "Se alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke". I en verden som stadig oftere er preget av desinformasjon, fake news og det som blir kalt cherry picking (bevisst å hente ut én bit eller biter av en stor sammenheng for å belegge egne argumenter), blir det viktig å oppsøke så objektiv, faktabasert kunnskap som mulig. Dessverre er det lett å oppsøke og ta til seg informasjon og kunnskap som passer inn i det vi allerede mener er riktig. Fenomenet som i USA kalles motivated reasoning handler om at vi tolker informasjon ut fra hva vi ønsker at den skal fortelle oss, heller enn hva den egentlig forteller oss.
Du kan lese mer om dette i boka "Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke."
Slik feiltolker vi informasjon ut fra vårt politiske ståsted
forskning.no
Folk både til venstre og til høyre feiltolker informasjon. På denne måten tilpasses ny kunnskap vårt eksisterende verdensbilde. Har du hørt om Sherpaforeldre, Snøplogforeldre og Helikopterforeldre? Sherpaforelderen som følger tett opp, curlingforelderen som ligger noen skritt foran og rydder veien, helikopterforelderen som alltid er til stede og vokter valgene – de gjør alle det samme: De frarøver barna sine muligheten til å ta egne beslutninger og gjøre ting på egen hånd. Verst er kanskje snøplogforelderen, som bare måker vekk alle hindringer for sine søte, kanskje ikke lenger så små.
Barn har et medfødt ønske om å lykkes og å være best i sitt univers, og de har et medfødt ønske om å snakke og handle på egne vegne. Foreldre som ikke gir barna sine adgang til de mulighetene, står i veien for sine barns utvikling, hevder australske Justin Coulson.
– Er du blitt en sherpaforelder?
forskning.no
Nå er det blåst liv i begrepet snøplogforeldre, foresatte som går curlingforeldre en høy gang. Og sherpaforeldre diskuteres også for fullt. Barn som ikke en gang kan sveipe på en skjerm skal vel ikke sysselsettes med Ipads i barnehagen? På Facebooksiden til Læringsverkstedet promoterer de apper for små barn med følgende tekst: «For ... Norske barn er heldige på den måten at de vokser opp med mye natur rundt seg, til og med i de største byene. Det å være ute i allslags vær (med gode klær) har også vært en typisk norsk verdi. De aller fleste norske barnehager lever fortsatt etter dette prinsippet. Fysisk aktivitet er viktig, ikke bare fordi det trener sanser og motorikk, men også fordi det stimulerer hjernen.
Finske undersøkelser av 8-åringer underbygger resultatene fra den danske undersøkelsen «Barnet i Centrum», og viser at barn som er fysisk aktive, har høyere toleranse for stress enn de barna som ikke er fysisk aktive. Spyttprøver fra de fysisk aktive barna viste for eksempel at stresshormonet kortisol ikke steg like mye under ulike stresstester hos dem som hos de andre barna (Martikainen, Pesonen, Lahti, Heinonen, Feldt, Pyhälä mfl., 2013).
Denne saken er delt fra FB-siden Alt jeg kan.
NRK Super
Berre litt over halvparten av barna er så fysisk aktive som Helsedirektoratet meiner dei bør vere. Barna er mindre aktive heime enn i barnehagen.
Les meir om saka her: www.nrk.no/sognogfjordane/berre-halvparten-av-barna-er-aktive-nok-1.14509730
Barn under fem år skal ikke sitte mer enn én time foran en skjerm, uansett type, i løpet av en dag!
For første gang har Verdens helseorganisasjon (WHO) kommet med en anbefaling om skjermtid for barn. De anbefaler at barn under 5 år må bruke mindre tid sittende foran ulike type skjermer. Stillesittende skjermtid for barn under fem år bør ikke være mer enn én time daglig – men gjerne mindre. For barn under ett år er ikke stillestittende skjermtid anbefalt i det hele tatt, ifølge WHO. Stillesittende skjermtid (såkalt «sedentary screen time») gjelder tid foran tv, mobil eller nettbrett hvor barnet sitter stille og ser på video eller spiller spill.
Professor og psykolog Willi-Tore Mørch mener at disse anbefalingene er helt riktige. Til NRK uttaler han et grunnen til disse anbefalingene er viktige og riktige, er at nyere nevrobiologisk forskning har vist at når små barn ser på skjermer, utløses det dopamin i belønningssenteret i hjernen. Det fører til at barnet får lyst til å gjenta det som utløste reaksjonen i belønningssenteret, og de blir oppslukt av det som skjer på skjermen. Siden små barn ikke kan regulere følelsene sine, må foreldrene gjøre det, sier Mørch.
En viktig anbefaling fra WHO er at barn skal ha mye fysisk aktivitet, ha god og nok kvalitet på søvnen og ha mer tid til aktiv lek hvis de skal vokse opp med de beste forutsetninger for et sunt liv.
WHO erkjenner at forskningsgrunnlaget for de «sterke anbefalingene» kunne vært bedre, men håper de kan gjelde alle småbarn, uavhengig av kjønn, kulturell bakgrunn eller sosioøkonomisk status. Målet er å hindre livsstilssykdommer senere i livet.
Her er WHOs anbefalinger:
Infants (less than 1 year) should:
Be physically active several times a day in a variety of ways, particularly through interactive floor-based play; more is better. For those not yet mobile, this includes at least 30 minutes in prone position (tummy time) spread throughout the day while awake.
Not be restrained for more than 1 hour at a time (e.g. prams/strollers, high chairs, or strapped on a caregiver’s back). Screen time is not recommended. When sedentary, engaging in reading and storytelling with a caregiver is encouraged.
Have 14–17h (0–3 months of age) or 12–16h (4–11 months of age) of good quality sleep, including naps.
Children 1-2 years of age should:
Spend at least 180 minutes in a variety of types of physical activities at any intensity, including moderate-to-vigorous-intensity physical activity, spread throughout the day; more is better.
Not be restrained for more than 1 hour at a time (e.g., prams/strollers, high chairs, or strapped on a caregiver’s back) or sit for extended periods of time. For 1-year-olds, sedentary screen time (such as watching TV or videos, playing computer games) is not recommended. For those aged 2 years, sedentary screen time should be no more than 1 hour; less is better. When sedentary, engaging in reading and storytelling with a caregiver is encouraged.
Have 11-14 hours of good quality sleep, including naps, with regular sleep and wake-up times.
Children 3-4 years of age should:
Spend at least 180 minutes in a variety of types of physical activities at any intensity, of which at least 60 minutes is moderate- to vigorous intensity physical activity, spread throughout the day; more is better.
Not be restrained for more than 1 hour at a time (e.g., prams/strollers) or sit for extended periods of time. Sedentary screen time should be no more than 1 hour; less is better. When sedentary, engaging in reading and storytelling with a caregiver is encouraged.
Have 10–13h of good quality sleep, which may include a nap, with regular sleep and wake-up times.
Her er link til WHO www.who.int/news-room/detail/24-04-2019-to-grow-up-healthy-children-need-to-sit-less-and-play-more
Hjernevennleg barnehagedag stod i sentrum denne kvelden då 220 tilsette frå barnehagane i Sula og Giske kommune samlast for kveldssamling nr 2 i utviklingsarbeidet «To Fram».
Takk til Grete Helle og Tom Rune Fløgstad frå «Ringer i vann» for ein lærerik kveld med hjerneforsking i fokus.
«Vi tek på oss hjerneutviklerbrillene og ser på detaljar i ein hjernevennleg barnehagedag»
Artig å se at to av bøkene vi har skrevet: "Ledelse av verdistyrte barnehager" og "Verktøy som virker i verdistyrte barnehager" er presentert på bokmessa i Leipzig 2019.
Unser Buchtipp: „Ich leite eine Kita“ – Theorie und Praxis der modernen Kita-Leitung prima vermittelt. Die beiden Bücher der Autoren Grete Helle und Tom Rune Fløgstad ergänzen sich optimal. Mit zahllosen bewährten Methoden, Werkzeugen und Vorgehensweisen, um eine Krippe und Kita erfolgreich zu führen. Für alle pädagogischen Fachkräfte, die eine professionelle Verantwortung in ihrer Einrichtung anstreben. In Norwegen sind die Autoren bekannte und gefragte Experten ihres Fachs.Derzeit ist Leipziger Buchmesse!
Ihr findet unsere sympathischen Verlagskollegen in Halle 2 an Stand 213. Bis Sonntag, 24.3. könnt ihr euch über unsere Neuerscheinungen und Bestseller informieren. Wir freuen uns auf euch!
Oksytocin kalles både for velvære- og kjærlighetshormonet. Oksytocin er viktig for det sosiale samspillet. Når vi forsiktig tar på et annet menneske som vi har en trygg relasjon til, øker oksytocinnivået i blodet, og det gjelder både hos den som berører, og hos den som blir berørt. Forskning har vist
at det også er en sammenheng mellom oksytocinnivået og i hvor stor grad vi stoler på folk. Et høyere nivå av oksytocin medfører større tillit til andre mennesker. Du kan lese mer om oksytonsinets betydning for barns utvikling i boka "Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke" utgitt på Cappelen Damm Akademisk.
New Study: The More you Hug your Kids, the More Their Brains Develop
dailyhealthpost.com
To borrow a phrase: love works in mysterious ways. We are born to love and, as it turns out, loveEn norsk studie viser at raskere bokstavinnlæring er positivt for elevenes leseutvikling. Mens mange lærere i studien rapporterte at de var kommet igjennom den første runden med bokstavinnlæring innen utgangen av desember, var variasjonen stor. I noen klasser fikk elevene tilgang til alle bokstavene før høstferien, mens andre gjorde det på «gamlemåten» og hadde introdusert den siste bokstaven i juni. Studien viser at ikke bare leser elever i klasser med rask bokstavprogresjon bedre i slutten av 1. trinn. De har også mindre sannsynlighet for å ha bekymringsfullt lave leseferdigheter ved slutten av første klasse.
Rask tilgang til bokstavene gjør at flere førsteklassinger blir gode lesere - Lesesenteret
lesesenteret.uis.no
Førsteklassinger som får tilgang til alle bokstavene raskere, har mindre sannsynlighet for å ha lave leseferdigheter ved slutten av skoleåret, viser en fersk studie fra Lesesenteret.Verdistyrte barnehager fungerer bedre for barn med spesielle behov. Når personalet har en felles pedagogisk plattform, en helhetlig praksis og en felles positiv fortolkning av barnet, gir det gode forhold for å gi barn sosial støtte. Når den pedagogiske plattformen derimot er inkonsistent, lite fleksibel og er mer opptatt av rollen den voksne spiller i barns læring, gir det lav bevissthet og lite sosial støtte.
Slik kan barnehagen hjelpe barn med autisme inn i leken
forskning.no
Fersk studie avdekker forhold i barnehagen som påvirker hvordan barn med autisme kan delta sosialt.Gir vi de minste barna nok utfordringer? Denne filmen viser små barn som behersker spisepinner bedre enn de fleste. I barnehagen er det viktig å sette av mye tid til å kunne «gjøre selv» – det krever mange repetisjoner, akkurat som når bevegelsene automatiseres. For det å kunne kontrollere og fysisk være i stand til å dekke sine fysiske behov er viktig hele livet, men det gir også den selvtilliten og positive holdningen barnet vil trenge for all annen læring. Ser du hvor viktig det er å la de små få tid til å «grise» med maten?
Du kan lese mer om dette temaet i boka "Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke"
Er du opptatt av nyere forskning rundt barns utvikling? Da bør du følge siden www.facebook.com/altjegkan/. Der vil du finne finne filmer, artikler, boktips m.m. som vil være nyttig for deg som arbeider med barn!
I en verden som stadig oftere er preget av desinformasjon, fake news og det som blir kalt cherry picking (bevisst å hente ut én bit eller biter av en stor sammenheng for å belegge egne argumenter), blir det viktig å oppsøke så objektiv, faktabasert kunnskap som mulig. Dessverre er det lett å oppsøke og ta til seg informasjon og kunnskap som passer inn i det vi allerede mener er riktig. Fenomenet som i USA kalles motivated reasoning handler om at vi tolker informasjon ut fra hva vi ønsker at den skal fortelle oss, heller enn hva den egentlig forteller oss.
Du kan lese mer om dette i boka "Alt jeg kan! Hvordan kroppen lærer hjernen å tenke."
Slik feiltolker vi informasjon ut fra vårt politiske ståsted
forskning.no
Folk både til venstre og til høyre feiltolker informasjon. På denne måten tilpasses ny kunnskap vårt eksisterende verdensbilde.Har du hørt om Sherpaforeldre, Snøplogforeldre og Helikopterforeldre? Sherpaforelderen som følger tett opp, curlingforelderen som ligger noen skritt foran og rydder veien, helikopterforelderen som alltid er til stede og vokter valgene – de gjør alle det samme: De frarøver barna sine muligheten til å ta egne beslutninger og gjøre ting på egen hånd. Verst er kanskje snøplogforelderen, som bare måker vekk alle hindringer for sine søte, kanskje ikke lenger så små.
Barn har et medfødt ønske om å lykkes og å være best i sitt univers, og de har et medfødt ønske om å snakke og handle på egne vegne. Foreldre som ikke gir barna sine adgang til de mulighetene, står i veien for sine barns utvikling, hevder australske Justin Coulson.
– Er du blitt en sherpaforelder?
forskning.no
Nå er det blåst liv i begrepet snøplogforeldre, foresatte som går curlingforeldre en høy gang. Og sherpaforeldre diskuteres også for fullt.Norske barn er heldige på den måten at de vokser opp med mye natur rundt seg, til og med i de største byene. Det å være ute i allslags vær (med gode klær) har også vært en typisk norsk verdi. De aller fleste norske barnehager lever fortsatt etter dette prinsippet. Fysisk aktivitet er viktig, ikke bare fordi det trener sanser og motorikk, men også fordi det stimulerer hjernen.
Finske undersøkelser av 8-åringer underbygger resultatene fra den danske undersøkelsen «Barnet i Centrum», og viser at barn som er fysisk aktive, har høyere toleranse for stress enn de barna som ikke er fysisk aktive. Spyttprøver fra de fysisk aktive barna viste for eksempel at stresshormonet kortisol ikke steg like mye under ulike stresstester hos dem som hos de andre barna (Martikainen, Pesonen, Lahti, Heinonen, Feldt, Pyhälä mfl., 2013).
Denne saken er delt fra FB-siden Alt jeg kan.
NRK Super
Berre litt over halvparten av barna er så fysisk aktive som Helsedirektoratet meiner dei bør vere. Barna er mindre aktive heime enn i barnehagen.
Les meir om saka her: www.nrk.no/sognogfjordane/berre-halvparten-av-barna-er-aktive-nok-1.14509730
Barn under fem år skal ikke sitte mer enn én time foran en skjerm, uansett type, i løpet av en dag!
For første gang har Verdens helseorganisasjon (WHO) kommet med en anbefaling om skjermtid for barn. De anbefaler at barn under 5 år må bruke mindre tid sittende foran ulike type skjermer. Stillesittende skjermtid for barn under fem år bør ikke være mer enn én time daglig – men gjerne mindre. For barn under ett år er ikke stillestittende skjermtid anbefalt i det hele tatt, ifølge WHO. Stillesittende skjermtid (såkalt «sedentary screen time») gjelder tid foran tv, mobil eller nettbrett hvor barnet sitter stille og ser på video eller spiller spill.
Professor og psykolog Willi-Tore Mørch mener at disse anbefalingene er helt riktige. Til NRK uttaler han et grunnen til disse anbefalingene er viktige og riktige, er at nyere nevrobiologisk forskning har vist at når små barn ser på skjermer, utløses det dopamin i belønningssenteret i hjernen. Det fører til at barnet får lyst til å gjenta det som utløste reaksjonen i belønningssenteret, og de blir oppslukt av det som skjer på skjermen. Siden små barn ikke kan regulere følelsene sine, må foreldrene gjøre det, sier Mørch.
En viktig anbefaling fra WHO er at barn skal ha mye fysisk aktivitet, ha god og nok kvalitet på søvnen og ha mer tid til aktiv lek hvis de skal vokse opp med de beste forutsetninger for et sunt liv.
WHO erkjenner at forskningsgrunnlaget for de «sterke anbefalingene» kunne vært bedre, men håper de kan gjelde alle småbarn, uavhengig av kjønn, kulturell bakgrunn eller sosioøkonomisk status. Målet er å hindre livsstilssykdommer senere i livet.
Her er WHOs anbefalinger:
Infants (less than 1 year) should:
Be physically active several times a day in a variety of ways, particularly through interactive floor-based play; more is better. For those not yet mobile, this includes at least 30 minutes in prone position (tummy time) spread throughout the day while awake.
Not be restrained for more than 1 hour at a time (e.g. prams/strollers, high chairs, or strapped on a caregiver’s back). Screen time is not recommended. When sedentary, engaging in reading and storytelling with a caregiver is encouraged.
Have 14–17h (0–3 months of age) or 12–16h (4–11 months of age) of good quality sleep, including naps.
Children 1-2 years of age should:
Spend at least 180 minutes in a variety of types of physical activities at any intensity, including moderate-to-vigorous-intensity physical activity, spread throughout the day; more is better.
Not be restrained for more than 1 hour at a time (e.g., prams/strollers, high chairs, or strapped on a caregiver’s back) or sit for extended periods of time. For 1-year-olds, sedentary screen time (such as watching TV or videos, playing computer games) is not recommended. For those aged 2 years, sedentary screen time should be no more than 1 hour; less is better. When sedentary, engaging in reading and storytelling with a caregiver is encouraged.
Have 11-14 hours of good quality sleep, including naps, with regular sleep and wake-up times.
Children 3-4 years of age should:
Spend at least 180 minutes in a variety of types of physical activities at any intensity, of which at least 60 minutes is moderate- to vigorous intensity physical activity, spread throughout the day; more is better.
Not be restrained for more than 1 hour at a time (e.g., prams/strollers) or sit for extended periods of time. Sedentary screen time should be no more than 1 hour; less is better. When sedentary, engaging in reading and storytelling with a caregiver is encouraged.
Have 10–13h of good quality sleep, which may include a nap, with regular sleep and wake-up times.
Her er link til WHO www.who.int/news-room/detail/24-04-2019-to-grow-up-healthy-children-need-to-sit-less-and-play-more
Hjernevennleg barnehagedag stod i sentrum denne kvelden då 220 tilsette frå barnehagane i Sula og Giske kommune samlast for kveldssamling nr 2 i utviklingsarbeidet «To Fram».
Takk til Grete Helle og Tom Rune Fløgstad frå «Ringer i vann» for ein lærerik kveld med hjerneforsking i fokus.
«Vi tek på oss hjerneutviklerbrillene og ser på detaljar i ein hjernevennleg barnehagedag»
Artig å se at to av bøkene vi har skrevet: "Ledelse av verdistyrte barnehager" og "Verktøy som virker i verdistyrte barnehager" er presentert på bokmessa i Leipzig 2019.
Unser Buchtipp: „Ich leite eine Kita“ – Theorie und Praxis der modernen Kita-Leitung prima vermittelt. Die beiden Bücher der Autoren Grete Helle und Tom Rune Fløgstad ergänzen sich optimal. Mit zahllosen bewährten Methoden, Werkzeugen und Vorgehensweisen, um eine Krippe und Kita erfolgreich zu führen. Für alle pädagogischen Fachkräfte, die eine professionelle Verantwortung in ihrer Einrichtung anstreben. In Norwegen sind die Autoren bekannte und gefragte Experten ihres Fachs.Derzeit ist Leipziger Buchmesse!
Ihr findet unsere sympathischen Verlagskollegen in Halle 2 an Stand 213. Bis Sonntag, 24.3. könnt ihr euch über unsere Neuerscheinungen und Bestseller informieren. Wir freuen uns auf euch!
Samfunnsansvar
Ringer i vann ønsker å ta et samfunnsansvar. I tillegg til å være en Miljøfyrtårnbedrift, støtter vi hvert år følgende tiltak økonomisk:
Utdanning av kvinnelige lærere i Mazar-E-Sharif i Afghanistan.
..samt Østby musikklag fra Trysil – uten musikk stopper bygdene!
Samarbeidspartnere
