Fra nyttår forsvinner det statlige tilskuddet til barnehager. Pengene blir erstattet av et rammetilskudd basert på kriterier i inntektssystemet. Dermed må også tilskuddet til private eller «ikke-kommunale» barnehager tildeles på annet vis enn i dag. Samtidig skal private få like stort tilskudd som kommunale barnehager.
Barnehagesektoren er den mest privatiserte sektoren i kommune-Norge. 47 prosent går i en privat, statlig eller fylkeskommunal barnehage. Private barnehager skal få det samme tilskuddet per plass som det kommunen selv bruker på barnehager – inkludert kapitalkostnader og administrasjon.
Er det nye systemet enkelt å forstå?
Både kommuner og private kritiserer forslaget fra Kunnskapsdepartementet for å være uklart, tvetydig og svært åpent for tolkninger. Flere høringsuttalelser etterlyser klarere regler. Ifølge forslaget skal antall barn i barnehagen, oppholdstid og alder 15. desember bestemme tilskuddet for kommende år – med mindre kommunen gjør tellinger flere ganger i året. Samtidig vil kommunene stå fritt til gi enkelte ekstra tilskudd til de private. Det er også budsjett og ikke regnskap som skal ligge til grunn for tilskuddet. Stramme budsjetter betyr lavere tilskudd til de private. Regjeringens forslag er ment å skulle stoppe de såkalte «barnehagebaronene» som for eksempel eierne av Trygge Barnehager m.fl.
Høringen som nå pågår avslører en nærmest total mangel på tillit mellom kommunene og de private. Dette frykter de private aktørene:
1. Kommuner som leter med lys og lykte for å kutte tilskuddene.
2. Mange motarbeider private, inntil de legger ned.
3. Kommunene mangler vilje til å være rettferdig i tvilstilfeller – og diffuse nye regler vil skape mange slike gråsoner.
4. Private sliter med å budsjettere, fordi de aldri vet hva de får i tilskudd fra kommunen.
5. Det blir stor forskjell i tilbud mellom rike og fattige kommuner.
Du kan lese mer om forslaget til ny finansieringsordning ved å følge denne linken til Kommunal rapport (betalingstjeneste).
