VG hadde 29. november en stor reportasje om hva som kjennetegnet skoler som hadde gode resultater på nasjonale prøver. Og noe overraskende (for VG) var det ingen sammenheng mellom antall kroner brukt pr. elev og de resultater skolen oppnådde på de nasjonale prøvene. I samarbeid med den danske tenketanken CEPOS hadde de gjennomført en såkalt regresjonsanalyse, hvor skoleresultater var koblet med kommunale kroner brukt pr. elev koblet opp gjennomsnittsinntekt pr. innbygger i den aktuelle kommunen.
Det de derimot så var en sammenheng i var elevenes resultater og foreldrenes inntekt. I artikkelen var det vist til eksempler to kommuner, Oppegård og Søndre Land. I Oppegård ”koster” hver elev 54.000,- kroner. I Søndre Land koster derimot hver elev kr. 87.000,-, altså mer enn 30.000,- kroner pr. år. Snittkarakterene for tiendeklassingene i Oppegård er 4,6 mens de på Søndre Land er 3,2.
Noe av det artikkelen i VG konkluderer med, er at barn fra hjem med høyt inntektsnivå og utdanningsnivå, scorer høyere enn barn fra hjem med lavt inntektsnivå og lavt utdanningsnivå.
Den konklusjonen tror vi det er mange som kan slutte seg til, og burde vel ikke overraske så mange. Som en av elevene fra Oppegård sier: ”Folk her skjønner at gode karakterer er viktig. Resultatene teller jo når vi skal søke på videregående skole.”
Det som imidlertid burde få bjeller til å ringe i Skolenorge er når noen bruker argumenter som ”her hos oss har ikke foreldrene noen ambisjoner på barnas vegne, så vi kan ikke forvente bedre resultater”! Eller som vi leste et sted, ”hadde det bare vært karakterer i kroppsøving eller kunst og håndverk hadde vi scoret mye bedre”.
Hvis ikke foreldre har ambisjoner på elevenes vegne må skolen ha det! Vi har vært så heldig å få møtt lærere både i Norge og i andre land som er overbevist om at nettopp ”deres” elever kan bety en forskjell for verden i framtiden. Hvordan tror dere at de elevene scorer? I disse tilfellene teller verken antall kroner brukt eller foreldrenes inntekter, her er det aller viktigste at noen har ambisjoner på elevenes vegne, tror på dem og vet å fortelle det til dem!