“Bort med kateter og pulter. Inn med teknologi og individuelle løsninger”.

Dette var overskriften på en stor artikkel i Aftenposten 1. desember 2010. På illustrasjonsbildet fra Tromstun ungdomsskole ser vi elevene i 10. klasse ta “fremtidens klasserom” i bruk. Her er det spesielt utformede sitte- og liggegrupper (!!) som elevene med største selvfølge har tatt i bruk.

Landets første «Rom for læring» er satt opp i Tromsø. Skolefolk fra hele landet skal nå få se hvordan læring på alle plan kan tilrettelegges.  – Dette er bare en begynnelse. Vi vil høste erfaring, og trenger innspill, ikke minst fra elevene, sier direktør Sylvi Barman-Jenssen ved Senter for IKT i utdanningen. Hun understreker at det nye klasserommet ikke er noe hokus-pokus.  – Vi har fjernet veggene, installert tekniske løsninger og store skjermer, lar elevene få hver sin PC og har visualisert en del undervisning, sier hun. – Vårt mål er at alle målgrupper skal få lære mer, og at det blir mer bredde i læringen. Hver enkelt skal få større læreutbytte, og kvaliteten på læringen skal bli bedre, sier Barman-Jenssen. Dette at teknologi og elektronikk skal inn i undervisningen er bestemt på høyeste hold. Regjeringen forlanger at teknologi inngår i undervisningen, på lik linje med fag som norsk og matematikk.

Neida, vi er ikke imot nytenkning. Ikke at man prøver ut andre måter for innlæring heller, og joda, vi kjenner godt til både Mange Intelligenser og Læringsstiler, men dette minner oss bare litt for mye om overskriftene fra VG for noen år tilbake “Nå skal norske elever bli smartere – smartboards er fremtiden”.

“Hver enkelt skal få større læreutbytte, og kvaliteten på læringen skal bli bedre” blir det sagt i artikkelen. Ja vel, hvordan er læringsutbyttet og kvaliteten i dag, og hvor skal vi være, la oss si, om ett år? Vi håper virkelig at de som har satt dette i gang har gjort “før”-målinger, og på en eller annen måte også har tallfestet hva som er “bedre læringsutbytte og bedre kvalitet”.  Vi tror det er Thomas Nordahl som har uttalt at det er så mye tro i norsk skole at man skulle tro at lærere ble utdannet ved Menighetsfakultetet. La oss håpe at de har satt i gang prosjektet “Fremtidens skole” har som målsetting å vite når dette prosjektet blir evaluert.    

Hvorfor så surmaget og kritisk? Jo vi kom til å tenke på en overskrift fra samme avis for bare 25. dager siden. I alt fra Aftenposten til Dagens Næringsliv, via Firda og Teknisk Ukeblad var overskriftene 5. november i år følgende: “En ny undersøkelse viser at tradisjonelle undervisningsmetoder der læreren bruker tavle og hjelper hver enkelt elev, gir best læringsresultat”. Dette var konklusjonen i en undersøkelse utført av Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP) på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet for å finne ut hvilke faktorer som er positive og negative for resultatene til norske skoleelever.

Så da blir spørsmålet hva skal man tro på? “Tror” man at “Fremtidens klasserom” vil gi bedre læringsresultater eller bygger det på forskning og/eller andres erfaringer? Er det regjeringens forlangende som gjør at “Fremtidens klasserom” etter hvert dukker opp flere steder i landet? Og, i så fall, hvilken type forskning og eller empiri bygger regjeringen på?    

Det er ikke bare enkelt å være lærer – hva skal man “tro” på?

 Ønsker du å bli mer forvirret kan du følge disse linkene:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3928548.ece

http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2013764.ece

http://www.bt.no/forbruker/utdanning/Baseskoler-gjoer-ingen-forskjell-1058729.html