Bergens Tidende hadde mandag 23. august et tosiders oppslag om at små barnehager taper i kampen om barnehagebarna. Statistikken viser at samtlige barnehager som har blitt nedlagt i Bergen de siste årene har vært små. De fleste av småbarnehagene som har overlevd, går nå i minus.
Aftenposten hadde en oppfølger til denne artikkelen dagen etter, hvor de presenterte noen små nisjebarnehager fra Bærum som så vidt overlevde.
Det som imidlertid opprørte oss i artikkelen i Bergens Tidene var uttalelsene fra mannen som gjennom de siste 20 – 30 årene tilsynelatende har hatt et nokså anstrengt forhold til både barnehager og førskolelærere, førsteamanuensis Christian Beck. Han tror blant annet at større barnehager kan føre til stress hos barna og at sjansene for adferdsproblemer i skolene vokser med lengden på barnehageoppholdet. Som vitneførsel for sine påstander trekker han fram (sin egen ”forskning”??) om at små skoler er bedre for barna enn store skoler. ”På en liten skole er det mer oversiktelig. Man er friere og mer avslappet. Slik er det også med små barnehager”, uttaler Beck til Bergens Tidene.
Becks ”forskning” leder opp til en rekke spørsmål: hvor stor er en stor barnehage eller hvor liten skal barnehagen være for å være liten (nok)? Og – hva med folkene som jobber der, har de noen betydning for kvaliteten, eller er det først og fremst størrelsen det kommer an på?
Vi har opp gjennom årene sett mange dårlige ”små” barnehager, men også noen virkelig gode. Vi har sett noen rasende gode ”store” barnehager, men også noen ”store” barnehager hvor vi aldri i livet ville hatt egne (eller andres) barn. Vi har sett gode private barnehager og dårlige private barnehager, gode kommunale barnehager og dårlige kommunale barnehager. Det som har slått oss når vi har vurdert kvaliteten, har vært at det verken har vært størrelse eller eierform til barnehagen som har vært utslagsgivende for kvaliteten – det har vært menneskene som arbeider der (og for de virkelige store barnehagene – struktur!).
Har de ansatte i barnehagen forstått ”hvorfor” de er der? Har de ansatte forstått ”hvem” de er til for? Og sist, men ikke minst, har de en organisasjon som er tilpasset den de er til for, eller den tilpasset barnehagens indre liv? Banale spørsmål – men dette er faktisk tre av de viktigste spørsmålene for å skape høy kvalitet.