Her er Grete Helles åpningsforedrag på Ringer i vann – konferansen 2010.

Kjære Kunnskapsminister, kjære alle sammen – for 13. gang er jeg så heldig å få ønske dere hjertelig velkommen til konferanse! Denne gang til Ringer i vann konferansen 2010 som er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Skolelederforbund og Ringer i vann, slik også fjorårets konferanse var. Tidligere har vi samarbeidet med KS og med Buskerud fylkeskommune, de fleste konferansene har imidlertid vi i Ringer i vann arrangert alene og hva fremtiden vil bringe, se det gjenstår å se!
Mitt navn er Grete Helle og jeg skal si noen ord om årets konferanse. Men aller først noen svært dagsaktuelle tanker, for det siste året har skole blitt reality show dere! Først Lærerne, så Blanke ark, nå Klasse 10 b – samler svært mange seere over det ganske land rundt fjernsynsskjermene hver uke. Er det bra? Er det dårlig? For skolens posisjon i samfunnet, for lærernes status blant menigmann? Vi vet ikke svaret. Men vi i Ringer i vann er opptatt av noe vi oss i mellom har kalt ” DET STORE SVIKET”. En rykende fersk undersøkelse i regi av Kunnskapsdepartementet viser at av yrker rangert etter viktighet er læreryrket helt på topp, bare forbigått av sykepleiere. 77 % av de spurte ser på læreryrket som svært viktig for det norske samfunnet i årene som kommer. Men når yrkene rangeres etter status er situasjonen en ganske annen, bare 16 % rangerer læreryrket som høystatus. Det er helt klart flere årsaker til dette, men vi mener at den skyldfordelingen som har skjedd i forbindelse med Norges svake resultater i internasjonale tester er noe av årsaken. For er det i det hele tatt snakk om skylddeling?? Det er LÆREREN som er fokusert, akkurat slik vi ser det i tv – seriene. Men vi spør, hvem er det som har utdannet lærerne? Hvem er det som har sørget for å gjøre dem til ”super pedagogene” eller noe helt annet? Hvorfor er det så lite fokus på disse institusjonene? På deres ambisjoner om å skape verdens beste lærere, på deres evne til å fornye og ha fokus på ”hva er det de gjør som ikke vi gjør” i de landene vi definitivt har noe å hente fra. Og hva med skoleeierne, kommunene, som har organisert seg bort fra skolesjefer og inn i to nivåmodellens kommunalsjefer som har arbeidsområde fra kloakk til kultur?
Vi ønsker ikke å sparke på kommunalsjefer som definitivt gjør så godt de kan og jobber MYE. Men vi ønsker å rette fokuset mot både de lokale og de nasjonale prioriteringene, ikke bare mot den enkelte lærers prestasjoner.
Det gjør seg ikke selv, det å skape røde tråder, helhetlig skoleutvikling og gode resultater. Det er ingen snarveier til suksess, det er hardt og målbevisst arbeid som skal til for å løfte Norge som kunnskapsnasjon. Til nå er det, slik vi ser det, lærerne som har tatt støyten. Ja visst finnes det både late og dårlige lærere der ute, de som har førtidspensjonert seg lenge før tida til og med. Men vi, som i vårt arbeid reiser rundt over hele landet, vi treffer utrolig mange dedikerte, hardt arbeidende fagfolk i skolene. Vi leser at Universitet i Tromsø nå, forsøksvis, starter 5 årig lærerutdanning for å styrke det faglige nivået til lærerne. Det skal bli spennende å følge. Vi ønsker oss en annen type forsøk også, lik det vi har sett på New Zealand, to år ”i læra” etter endt utdanning, med ukentlige mentormøter og månedlige opplæringsbolker relatert til praksis. Fag og didaktikk, begge viktige pilarer for læreren som håndverker. Og så dette, helt vitale, lærere som våger å ha ambisjoner på vegne av sine elever. En selvfølge i Singapore, som vi skal høre mer om i morgen i Mona Røsselands foredrag. En selvfølge for den nye generasjonen foreldre som har begynt å innta grunnskolen, generasjon Y, foreldre som definitivt har ambisjoner på vegne av sine små vidundere og som i tillegg vil etterspørre begrunnelser for våre pedagogiske og didaktiske valg, Tore Hillestad kommer inn på disse aspektene i sitt foredrag senere i dag. Nå er det like før jeg skal gjøre noe jeg har gledet meg til lenge, jeg skal introdusere Jørgen Dahl Moe som skal synge for oss. Men før jeg gjør det skal jeg si noe om en kommune som vi har vært så heldige å få jobbe med i to år nå, Andebu, Jørgens hjemkommune. Denne kommunen har skoleeier og lærere som gradvis har våget å ha store ambisjoner på vegne av sine unge håpefulle og veksten i resultatene har blitt formidabel! På den første samlingen med alle lærerne i Andebu sa Bjørn Aamodt, den gang skolesjef, nå kommunal sjef, at vi skulle få en opplevelse vi sent kom til å glemme. Den som satt standard for kick off’en var en ung mann med en vidunderlig stemme. Det var ikke spesielt avansert å skjønne at vi ville få høre mer til han! Og at det ikke ble seier i MGP junior Nordic skjønner vi fortsatt ikke! Men norsk seier i MGP junior ble det – og det er nok ikke den siste seieren der i gården. Jørgen Dahl Moe, tusen takk for at du ville komme hit til Ringer i vann konferansen – scenen er din!