Lærere og skoleledere fra en rekke land har i løpet av de siste årene besøkt New Zealand for å lære av det, som av mange, regnes som verdens beste skole. Mens man i Norge har sett en tendens til at lærebøkene har påvirket skolens utvikling, er læreplanen helt sentral på New Zealand.
På mange skoler finnes det knapt klassesett av lærebøker. Derimot er bruk av digitale hjelpemidler sentrale. Som en lærer på en skole i Auckland sa: ”Hva skal elevene med gårsdagens kunnskap når de skal inn i morgendagens samfunn?!”
Mens skolene på New Zealand bruker digitale læremidler aktivt, er det ingen krav til hvor stor del av læremidlene som skal være digitale ved innføringen av Kunnskapsløftet.
IKT-Norge har i flere brev til departementet kommet med konkrete forslag for hvordan Norge bør komme på banen i forhold til digital læring i skolen.
”Norge skal bruke 2 milliarder kroner på innkjøp av skolebøker de nærmeste årene. Ingen av pengene er bundet opp til fremtidens læremidler. – Hårreisende”, sier IKT-Norge som i en artikkel i Aftenposten ber Kunnskapsminister Øystein Djupedal sikre digitale læremidler i forbindelse med innføringen av den læreplanen.
”Kunnskapsløftet kalles skolereformen som startet i dette året. Blant annet skal 2 milliarder offentlige kroner brukes på nye skolebøker. Det stilles imidlertid ingen krav til hvor stor del av dette som skal være digitale læremidler, dvs. forlagsutviklede digitale hjelpemidler eller frie søkebaser på nettet som elever kan bruke i undervisningen. Det er altså helt opp til forlagene hva slags læremidler elevene skal få.
– Bøkene er en viktig inntektskilde for forlagene. Samtidig er det et krav at alle unge skal lære digitale ferdigheter. Det kan de ikke lære gjennom å lese bøker, sier Heidi Arnesen Austlid, prosjektleder for skole og utdanning i interesseorganisasjonen IKT-Norge. Austlid sier at kunnskapsminister Øystein Djupedal har en gylden sjanse til å sikre digital læring nå.”
Du kan lese mer i Aftenposten ved å følge denne linken.
