Dette var oppslaget på en spennende artikkel i Dagens Næringsliv lørdag 28. november. Artikkelen var bygget rundt boka ”NurtureShock” av amerikanerne Po Bronson og Ashley Merryman.

De påstår blant annet at det vi tidligere har trodd, at jo mer selvtillit og egenverd barna får fra starten av, desto bedre går innlæringen senere, slett ikke stemmer. Det er faktisk skryt for faktisk innsats som virker, ikke bekreftelse på at de er små genier.

Dagens Næringsliv blir muligens ikke lest like flittig av lærere og førskolelærere som bladet Utdanning, men denne artikkelen var spennende lesning og burde bli diskutert på mange personalrom og lærerværelser.

I artikkelen, som er skrevet av Tine Eiby, står det blant annet følgende; ”Tidligere hadde man dokumentert at det hjelper barns innlæring hvis man forteller dem at de er dyktige. Men professor Carol Dwerck hadde en mistanke om at det bare holder til barna opplever sitt første nederlag. Sosialpsykologens forskerteam på Colombia University undersøkte 400 10-11 åringer på 20 skoler i New York. Hun ga elevene en forholdsvis enkel oppgave å løse. Da de senere fikk resultatene, var disse ledsaget av en enkelt evaluerende setning: Halvparten fikk vite at de var dyktige, halvparten fikk vite at de hadde gjort en god innsats. Og ganske riktig: Da elevene deretter skulle ta enda en test, valgte 90 % av dem som hadde fått vite at de hadde gjort en god innsats å forsøke å løse en vanskeligere oppgave enn første gang, mens de fleste av dem som hadde fått vite at de var dyktige, valgte en som var lik den første.

Hvorfor? Ifølge Dwerck fordi den sistnevnte gruppen lærer at det gjelder å virke dyktige og ikke gjøre feil, å beholde imagen som flink heller enn å gjøre det bedre neste gang. OG fremfor alt: å leve opp til forventningene. I neste forsøksrunde fikk barna en mye vanskeligere oppgave, som alle hadde problemer med. Men de barna som hadde fått ros for god innsats, gikk løs på oppgaven med godt humør og kampånd. De som hadde fått vite at de var dyktige, var derimot tydelig preget av mismot og nederlagsstemning.

I en siste og lettere test var forskjellen enda større: innsatsbarna klarte nå testen 30% bedre enn første gang. ”Flinkisene” hadde fått selvtilliten skutt i senk, og klarte testen 20% dårligere enn i starten.”   

Noe å tenke på når vi snakker om vurdering?