Om studieturen

STUDIETUR TIL NEW ZEALAND

Ringer i vann og Bats Inc. (fra New Zealand) arrangerer studietur til New Zealand i februar til  mars 2018. Turen blir forsøkt lagt til en av vinterferieukene.

Ringer i vann har lang erfaring med å skreddersy studieturer til en rekke land. Sammen med Bats Inc. fra New Zealand vil det bli arrangert besøk på flere av de beste skolene og barnehagene i Auckland. Programmet for studieturen er forskjellig fra år til år, og blir sydd sammen blant annet på grunnlag av deltakernes ulike ønsker og faglige behov. Det betyr også at programmet ikke kan bli ferdigstilt før etter at deltakernes ønsker og behov er tatt i betraktning!

I motsetning til en del andre tur arrangører vil det ikke bli lagt opp til å besøke flest mulig studiebesøk i løpet av 10 hektiske dager. Vi tror at færre besøk og et større fokus på hvordan valg av metoder henger sammen i en helhet, i større grad vil gjøre at en senere lykkes i utviklingsarbeidet på egen skole eller i egen barnehage. Fordypning vil i særlig grad skje i forhold til verdistyrt ledelse, lærende organisasjoner, vurdering for læring, fysisk miljø for læring og individuell tilpasning. Naturligvis vil vi også se i bruk ulike leseprogrammer og ulike læringsstrategier som New Zealand er så kjent for!

Gjennom skole- eller barnehagebesøk over en eller to dager vil det bli lagt opp et program for deltakerne med forelesninger fra dyktige lærere og ledere og deltakelse i klasseroms-/avdelingsaktiviteter.

Om skolen på New Zealand

Begrepet ”Kenguruskolen” ble lansert av Tom Tiller i 1990. ”Kenguruskolen” er en skole som hopper fra metode til metode eller fra guru til guru uten dypere planer eller forståelse for hvorfor. ”Nå er det kommet noe nytt, alle andre driver med det og da må vi også!”. Kjennetegn ved ”Kenguruskolen” er blant annet uklar identitet og mangel på en faglig og verdimessig forankring i ”sånn gjør vi det ved vår skole”. Vet vi ikke helt hva vi selv står for er det lett å la seg rive med når ny metodikk blir presentert. Det blir som Alice i Lewis Carrolls klassiker Alice i eventyrland. Dere husker at hun kommer til et veiskille med to stier? Begge stier fører videre, men i motsatte retninger. Der møter hun en katt, og Alice spør katten: ”Hvilken sti skal jeg følge?” Katten svarer da: ”Det kommer an på hvor du vil hen. Hvis du ikke vet hvor du vil, spiller det heller ingen rolle hvilken sti du tar!”

Vi i Ringer i vann er så heldige at vi ofte besøker, eller også får besøk fra, skoler i andre land. Vi har vært på skoler i en lang rekke land i Europa, i USA og på New Zealand og noe av det som slår oss er at de beste skolene alltid vet hvilken vei de skal og de har også bestemt seg for hvordan de skal komme dit! En stor inspirasjonskilde for oss er skolesystemet på New Zealand og vi er så heldige at vi ofte er på New Zealand. Først og fremst er det fordi vi arrangerer studieturer, men også for å hente inspirasjon og kunnskap fra både skoler og barnehager.

Siden begynnelsen av 2000 tallet har skolefolk fra hele verden reist for å besøke skoler på New Zealand. Hovedgrunnen har vært for å se de praktiske resultatene av skolereformen ”Tomorrows Schools” som kom i 1986. New Zealand er, til tross for at det er på stikk motsatt side av jordkloden, et land som er overraskende likt Norge. Det bor ca. 4.5 mill. innbyggere der, de har fjell, fjorder og snø og har, som oss, en urbefolkning. Den største forskjellen mellom New Zealand og Norge er nasjonens inntektsgrunnlag. New Zealand produserer ikke gass og olje og har derfor heller ikke tilgang til slike inntekter som vi har i Norge.

Bakgrunnen for skolereformen var derfor å stake ut en kurs for nasjonen slik at den kunne konkurrere økonomisk med andre land i sin region. Ikke nødvendigvis noen lett oppgave, i og med at Asia med høyteknologi og lave lønnskostnader er å regne som ”nærmiljøet”. Det politikerne på New Zealand ønsket å skape var en skole som utvikler mennesker som hadde evne til refleksjon, var kreative og som kunne orientere seg i, og være med å lede an, i en framtid som vil bestå av enorme mengder informasjon og et høyt innovasjonstempo. Et viktig steg i prosessen mot en ny læreplan var det som på kvalitetsutviklingsspråket kalles for benchmarking – sammenligne seg med andre for å lære hvordan en selv skal bli bedre. De var i Skandinavia, i andre europeiske land, de var i Asia og i USA. Vel hjemme igjen ble så skolereformen ”Tomorrows Schools” skapt – med fokus på kreativ tenkning blant annet gjennom samarbeid med Edward de Bono, refleksjon ved hjelp av portfoliometodikk, fokus på ulike tilnærminger til innlæring gjennom Howard Gardners Mange Intelligenser, Blooms Taksonomi, Action Learning (Handlingslæring) i tillegg til en rekke ulike læringsstrategier. Altså – ikke noe enten eller, men et både og! ”The Kiwi Way of Education” var født.

Hva betyr dette for oss her i Norge? Skal vi bli som New Zealand? Svaret er naturligvis nei. Norge kan aldri bli noe nytt New Zealand og norsk skole kan aldri bli lik den New Zealandske skolen. Men vi kan gjøre som de New Zealandske skolemyndighetene gjorde på 80 tallet – vi kan lære av andre – benchmarke oss med de som har gjort smartere grep enn vi har og så sette dette inn i en helhet hvor delene passer inn i hverandre som et tannhjul. Hvor ulike guruer hører sammen i stedet for å konkurrere om oppmerksomhet.

Om barnehagene på New Zealand

Barn på New Zealand starter vanligvis på skolen den dagen de fyller 5 år. Det betyr at de første årene på skolen tilsvarer det  siste eller de to siste årene i en norsk barnehage. Det betyr også at det som skjer de første årene i skolen er viktige læringssituasjoner for norske barnehagelærere.

De barnehagene vi besøker på New Zealand har en «Reggio» inspirert tilnærming. De er spesielt gode på pedagogisk- og utviklingsmessig dokumentasjon, og estetikk og fysisk tilrettelegging for lek og læring er spesielt vektlagt. I likhet med norske barnehager, følger barnehager på New Zealand en nasjonal rammeplan – Te Whariki.

Hvorfor New Zealand

New Zealand har arbeidet med systematisk skoleutvikling i mange år. Den store skolereformen ”Tomorrows School” kom i 1986. Først for to år siden fikk landet ny læreplan igjen, og denne bygger i stor grad på forrige læreplanen.

New Zealand har gjennom de 20 siste årene hatt sterkt fokus på lese- og skriveopplæring. Resultatene har alltid vært blant de beste i internasjonale lese- og skrivetester til tross for at New Zealand, i motsetning til for eksempel Finland, har et stort innslag av fremmedspråklige elever. New Zealand har også gjennom en rekke år hatt fokus på «undersøkende læring» i både barnehage og skole, og refleksjon og kreativ tenkning er sentrale begreper. Dette er begreper som nå også blir vektlagt i Norge, jfr. Ludvigsenutvalget.

Barn og ungdommers læring i sentrum

Elevene begynner på skolen den dagen de fyller fem år, og det er sterkt fokus på læring fra dag 1. Det er ikke uvanlig at mange av elevene kan lese og skrive allerede før de begynner på skolen. Dette gjør at en i første klasse kan se sterkt differensiert undervisning fra første uke av. Læreren vet tidlig hvor elevene befinner seg faglig fordi det blir foretatt testing for å plassere elevene i ulike mestringsgrupper.

Plasseringen i grupper er langt fra statisk, tester gjøres ofte og det er ikke uvanlig at elever flytter over til andre mestringsgrupper mange ganger i løpet av et skoleår for å få undervisning tilpasset eksakt deres nivå.

I motsetning til i Norge ser en gjennomgående samme metoder og strategier brukt på alle skoler og lærerskolestudentene er også kjent med disse. Myndighetene er også mye mer engasjert i utvikling av læremateriell enn vi er vant med fra vårt land.

Langsiktig skoleutvikling

Skoleutviklingen på New Zealand er ikke preget av ”kenguruhopping” fra metode til metode. Skoleutviklingen styres sentralt fra Wellington (hovedstaden på New Zealand) og ikke via kommunalsjefer, skolesjefer eller andre lokale tilpasninger slik vi er vant til. Via Universitetene har skolene kontakt med forskerkompetanse som hjelper til med den langsiktige utviklingen. Disse statlige skoleutviklerne kjører til og med rundt mellom skolene i biler merket ”Skoleutvikling”(!). Skolene er også med i lokale nettverk som arbeider med skoleutvikling. Som i alt annet kvalitetsarbeid blir det vektlagt å få fram fakta – synsing holder ikke på New Zealand. Og det er en forutsetning at en er villig til å dele sine resultater og erfaringer for å kunne delta i disse nettverkene med andre skoler. Gjennom å synliggjøre egne svake og sterke sider har rektorene også fått mulighet til å analysere egne resultater sammen med andre og nyte godt av deres erfaringer. Dette har ført til et økt fokus på kvalitetsforbedring og endring.

Sterke og tydelige ledere

Dyktige rektorer er ettertraktet arbeidskraft for næringslivet på New Zealand. Dette skyldes blant annet det tidligere nevnte fokuset på resultater og kvalitetsforbedring. Men rektorer på New Zealand er ikke bare pedagogiske ledere og personalforvaltere, men også for eksempel byggeledere når skolen må bygges ut på grunn av økt barnetall. De er også vant til å bli vurdert på resultater av skolens styre (hvor foreldrene er i flertall) hvert år og av det nasjonale kontrollorganet ERO. Rapporter over skolenes og barnehagenes sterke og svake sider, og ikke minst nødvendige forbedringspunkter, publiseres for offentligheten. I Norge har skoleledelse på New Zealand blitt VIET stor oppmerksomhet gjennom blant andre professor Viviane Robinson ved Center for Educational Leadership på University of Auckland, New Zealand. Professor Robinson er verdenskjent for sin forskning på elevsentrert ledelse og for å ha utviklet ledelsesmetodikk som lærer ledere å bygge og bevare tillit samtidig som de gjør den vanskelige jobben med å følge opp barnas utvikling og læringsresultater i dialog med egne medarbeidere.

Hva sier deltakerne?

Siden programmet forandrer seg fra tur til tur, er vi nøye med å evaluere innhold, forelesere, skole- og barnehagebesøk og deltakernes helhetlige opplevelse. I løpet av de siste 11 årene har blitt arrangert 14 studieturer. Over 500 lærere og barnehagelærere vært strålende fornøyd og vi sitter med over 500 anbefalinger til andre om ta en tilsvarende studietur.

I forbindelse med studieturen i 2016 intervjuet VG en av deltakerne og skrev blant annet;

«Det var helt utrolig lærerikt i New Zealand. Jeg ville ikke ha vært den studieturen foruten. Vi var på fire forskjellige skoler og fikk blant annet høre hvordan rektorer direkte underlagt staten ble fulgt opp i detalj av det statlige kontrollorganet. Vi fikk velge fra egne parallellsesjoner – ut fra hva som var nyttig for hver enkelt deltager. Og vi fikk se nærmere på hvordan verdibasert ledelse fungerer i disse skolene.

Alle skolene vi besøkte hadde definert egne verdier de jobbet spesielt med, for eksempel respekt. Da fokuserte skolen mye på dette i alt de gjorde faglig, og også i forhold til relasjonen til elevene, foreldre og ansatte.»

– Opplevde du studieturen som relevant?

«Ja, i høy grad. Vi besøkte nok noen av de beste skolene i Auckland. Der så vi blant annet på elevaktivitet i timene og hvordan elevene var tydelig klar over hvor de var i sin egen læringsprosess.»

Tidspunkt:  to uker i februar / mars 2018.

Pris: kr. 33.500,- (skatter og avgifter kommer i tillegg). Prisen inkluderer reise, hotell, frokost, de fleste lunsjer ved besøkene, forelesninger og studiebesøk og transport til og fra studiebesøk. NB. Forbehold om prisendring.

Du kan lese mer om skoleutvikling og skolene på New Zealand i bøkene «Helhetlig skoleutvikling -Fra kenguruskole til lærende organisasjon» og «Helhetlig skoleutvikling – Læringsstrategier og utviklingsverktøy» (begge utgitt på Kommuneforlaget).