STUDIETUR TIL NEW ZEALAND

Ringer i vann og Bats Inc. (fra New Zealand) arrangerer studietur til New Zealand i perioden 16. februar til 2. mars 2013.

Ringer i vann har lang erfaring med å skreddersy studieturer til en rekke land. Sammen med utviklingsfirmaet Bats Inc. fra New Zealand vil det bli arrangert besøk på flere av de beste skolene i Auckland. Det vil også, avhengig av deltakernes ønsker, bli anledning til alt fra å møte lokale skolemyndigheter til besøk i spennende barnehager!

I motsetning til en del andre turarrangører vil det ikke bli lagt opp til å besøke flest mulig skoler i løpet av 10 hektiske dager. Vi tror at færre skolebesøk og et større fokus på hvordan valg av metoder henger sammen i en helhet i større grad vil gjøre at en senere lykkes i utviklingsarbeidet på egen skole. Fordypning vil i særlig grad skje i forhold til ledelse, lærende organisasjoner og vurdering. Naturligvis vil vi også se i bruk ulike leseprogrammer og ulike læringsstrategier som New Zealand er så kjent for!

Gjennom skolebesøk over en eller to dager vil det bli lagt opp et program for deltakerne med forelesninger fra dyktige lærere og rektorer og deltakelse i klasseromsaktiviteter.

På studieturen i 2012 deltok det 48 lærere, førskolelærere, skolesjefer og barnehagesjefer.

Om skolen på New Zealand

Begrepet ”Kenguruskolen” ble lansert av Tom Tiller i 1990. ”Kenguruskolen” er en skole som hopper fra metode til metode eller fra guru til guru uten dypere planer eller forståelse for hvorfor. ”Nå er det kommet noe nytt, alle andre driver med det og da må vi også!”. Kjennetegn ved ”Kenguruskolen” er blant annet uklar identitet og mangel på en faglig og verdimessig forankring i ”sånn gjør vi det ved vår skole”. Vet vi ikke helt hva vi selv står for er det lett å la seg rive med når ny metodikk blir presentert. Det blir som Alice i Lewis Carrolls klassiker Alice i eventyrland. Dere husker at hun kommer til et veiskille med to stier? Begge stier fører videre, men i motsatte retninger. Der møter hun en katt, og Alice spør katten: ”Hvilken sti skal jeg følge?” Katten svarer da: ”Det kommer an på hvor du vil hen. Hvis du ikke vet hvor du vil, spiller det heller ingen rolle hvilken sti du tar!”

Vi i Ringer i vann er så heldige at vi ofte besøker, eller også får besøk fra, skoler i andre land. Vi har vært på skoler i en lang rekke land i Europa, i USA og på New Zealand og noe av det som slår oss er at de beste skolene alltid vet hvilken vei de skal og de har også bestemt seg for hvordan de skal komme dit! En stor inspirasjonskilde for oss er skolesystemet på New Zealand og vi er så heldige at vi ofte er på New Zealand. Først og fremst er det fordi vi arrangerer studieturer, men også for å hente inspirasjon og kunnskap fra både skoler og barnehager.

Siden begynnelsen av 2000 tallet har skolefolk fra hele verden reist for å besøke skoler på New Zealand. Hovedgrunnen har vært for å se de praktiske resultatene av skolereformen ”Tomorrows Schools” som kom i 1986. New Zealand er, til tross for at det er på stikk motsatt side av jordkloden, et land som er overraskende likt Norge. Det bor ca. 4.5 mill. innbyggere der, de har fjell, fjorder og snø og har, som oss, en urbefolkning. Den største forskjellen mellom New Zealand og Norge er nasjonens inntektsgrunnlag. New Zealand produserer ikke gass og olje og har derfor heller ikke tilgang til slike inntekter som vi har i Norge.

Bakgrunnen for skolereformen var derfor å stake ut en kurs for nasjonen slik at den kunne konkurrere økonomisk med andre land i sin region. Ikke nødvendigvis noen lett oppgave, i og med at Asia med høyteknologi og lave lønnskostnader er å regne som ”nærmiljøet”. Det politikerne på New Zealand ønsket å skape var en skole som utvikler mennesker som hadde evne til refleksjon, var kreative og som kunne orientere seg i, og være med å lede an, i en framtid som vil bestå av enorme mengder informasjon og et høyt innovasjonstempo. Et viktig steg i prosessen mot en ny læreplan var det som på kvalitetsutviklingsspråket kalles for benchmarking – sammenligne seg med andre for å lære hvordan en selv skal bli bedre. De var i Skandinavia, i andre europeiske land, de var i Asia og i USA. Vel hjemme igjen ble så skolereformen ”Tomorrows Schools” skapt – med fokus på kreativ tenkning blant annet gjennom samarbeid med Edward de Bono, refleksjon ved hjelp av portfoliometodikk, fokus på ulike tilnærminger til innlæring gjennom Howard Gardners Mange Intelligenser, Blooms Taksonomi, Action Learning (Handlingslæring) i tillegg til en rekke ulike læringsstrategier. Altså – ikke noe enten eller, men et både og! Det ”Kiwi Way of Education” var født.

Hva betyr dette for oss her i Norge? Skal vi bli som New Zealand? Svaret er naturligvis nei. Norge kan aldri bli noe nytt New Zealand og norsk skole kan aldri bli lik den New Zealandske skolen. Men vi kan gjøre som de New Zealandske skolemyndighetene gjorde på 80 tallet – vi kan lære av andre – benchmarke oss med de som har gjort smartere grep enn vi har og så sette dette inn i en helhet hvor delene passer inn i hverandre som et tannhjul. Hvor ulike guruer hører sammen i stedet for å konkurrere om oppmerksomhet.

Hvorfor New Zealand?

New Zealand har arbeidet med systematisk skoleutvikling i mange år. Den store skolereformen ”Tomorrows School” kom i 1986. Først i fjor fikk landet ny læreplan igjen, og denne bygger i stor grad på forrige læreplan.

New Zealand har gjennom de 20 siste årene hatt sterk fokus på lese- og skriveopplæring. Resultatene har alltid vært blant de beste i internasjonale lese- og skrivetester til tross for at New Zealand, i motsetning til for eksempel Finland, har et stort innslag av fremmedspråklige elever.

Elevenes læring i sentrum

Elevene begynner på skolen den dagen de fyller fem år, og det er sterkt fokus på læring fra dag 1. Det er ikke uvanlig at mange av elevene kan lese og skrive allerede før de begynner på skolen. Dette gjør at en i første klasse kan se sterkt differensiert undervisning fra første uke av. Læreren vet tidlig hvor elevene befinner seg faglig fordi det blir foretatt testing for å plassere elevene i ulike mestringsgrupper.

Plasseringen i grupper er langt fra statisk, tester gjøres ofte og det er ikke uvanlig at elever flytter over til andre mestringsgrupper mange ganger i løpet av et skoleår for å få undervisning tilpasset eksakt deres nivå.

I motsetning til i Norge ser en gjennomgående samme metoder og strategier brukt på alle skoler og lærerskolestudentene er også kjent med disse. Myndighetene er også mye mer engasjert i utvikling av læremateriell enn vi er vant med fra vårt land.

Langsiktig skoleutvikling

Skoleutviklingen på New Zealand er ikke preget av ”kenguruhopping” fra metode til metode. Skoleutviklingen styres sentralt fra Wellington (hovedstaden på New Zealand) og ikke via kommunalsjefer, skolesjefer eller andre lokale tilpasninger slik vi er vant til. Via Universitetene har skolene kontakt med forskerkompetanse som hjelper til med den langsiktige utviklingen. Disse statlige skoleutviklerne kjører til og med rundt mellom skolene i biler merket ”Skoleutvikling”(!). Skolene er også med i lokale nettverk som arbeider med skoleutvikling. Som i alt annet kvalitetsarbeid blir det vektlagt å få fram fakta – synsing holder ikke på New Zealand. Og det er en forutsetning at en er villig til å dele sine resultater og erfaringer for å kunne delta i disse nettverkene med andre skoler. Gjennom å synliggjøre egne svake og sterke sider har rektorene også fått mulighet til å analysere egne resultater sammen med andre og nyte godt av deres erfaringer. Dette har ført til et økt fokus på kvalitetsforbedring og endring.

Sterke og tydelige ledere

Dyktige rektorer er ettertraktet arbeidskraft for næringslivet på New Zealand. Dette skyldes blant annet det tidligere nevnte fokuset på resultater og kvalitetsforbedring. Men rektorer på New Zealand er ikke bare pedagogiske ledere og personalforvaltere, men også for eksempel byggeledere når skolen må bygges ut på grunn av økt barnetall. De er også vant til å bli vurdert på resultater av skolens styre (hvor foreldrene er i flertall) hvert år og av det nasjonale kontrollorganet ERO. Rapporter over skolens sterke og svake sider, og ikke minst nødvendige forbedringspunkter, publiseres for offentligheten.

Du kan lese mer om skoleutvikling og skolene på New Zealand i bøkene «Helhetlig skoleutvikling -Fra kenguruskole til lærende organisasjon» og «Helhetlig skoleutvikling – Læringsstrategier og utviklingsverktøy» (begge utgitt på Kommuneforlaget).