Ringer i vann skriver kronikker for Kommunal Rapport. Denne kronikken er å finne i nummer 37/2012.

«Er du av typen som lar deg irritere av folk som skal  imponere, har du et kjøleskap har du en tv så har du alt du trenger for å leve, for her kommer vinter’n, endelig fred å få» synger Jokke og Valentinerne. Ja,  jeg er av typen som lar meg irritere og jeg ser virkelig fram til vinter’n!

Det er spesielt to ting som har irritert meg denne høsten, medienes  fokus på lavkarbo som en kjapp og enkel redning for både en slank kropp og god  helse og fokuset på nasjonale prøver som kom fram i Magnus Marsdals bok «Kunnskapsbløffen».

La oss starte med lavkarbo.

Jeg vet ikke om det er bare jeg som ser syner, men er det  ikke noe sammenfallende trekk mellom lavkarbo og norske elevers skoleinnsats?  Mantraet i lavkarbo oppslagene i avisene har vært spis deg sunn og slank på  bacon, majones og smør. Jo mer du nyter, jo slankere og sunnere blir du. Og samtidig  blir det som tidligere ble kalt livsstilssykdommer som høyt blodtrykk og høyt blodsukker  redusert. Bort med de gamle rådene hvor veien til bedre helse gikk gjennom å  yte – ikke nyte, og hvor forsakelse ville motvirke forsvakelse. Nei, hopp av spinning  sykkelen, legg joggeskoene på hylla og slå deg til foran tv-en med et halvliterglass med fløte.

Samtidig som vi blir teppebombet fra både tv, ukeblader og  aviser (har Dagbladet hatt en forside uten lavkarbo i høst, mon tro??), sliter  Kunnskapsminister Kristin Halvorsen med elever som gir seg for lett. Norge  «oljedoper» elevene uttalte hun i valgkampen i høst, og la til at når norske elever  ikke strekker seg langt nok, kan det skyldes at voksne gir inntrykk av at  problemer enkelt kan løses ved bruk av oljepenger. «Når vi sammenligner norske  elever med elever i andre land, så ser vi at de gir opp litt for fort. Når vi studerer lesetestene i PISA nærmere, ser vi at også de som er gode lesere har  en tendens til å gi opp krevende oppgaver. Jeg tror veldig mange unge har mer å gi, og vi kan stille forventninger til dem om at de skal strekke seg litt lengre» sa hun i et intervju i Dagbladet i høst. De «gode leserne» fra PISA-undersøkelsen kunne i samme avis lese en artikkel om hvordan man kun ved å
spise for eksempel et stort stykke meierismør til lunsj vil bli slank, og det uten å måtte slite seg ut med trening!

Og så var det Marsdal og de nasjonale prøvene da. Norske lærere generelt og Oslolærere spesielt jukset ved å forberede elevene på
prøvene for å «sminke» elevenes resultater sier han. Marsdal hadde funnet fram til 20 Oslolærere som anonymt sto fram som informanter – 20 Oslolærere av totalt 9000 er ikke det 0,22 %? «Fri oss fra de nasjonale prøvene, har vært mantraet. La oss bruke tiden til det skole egentlig handler om, å gi elevene undervisning. Hadde det vært slik at den tiden norske elever bruker på
nasjonale prøver var den eneste tidsressursen som ikke gikk med til  undervisning hadde jeg vært hjertens enig. Men dessverre, slik er det ikke. Undersøkelser utført av Regjeringen/ Utdanningsdirektoratet viser at norske elever bruker 10 % av tiden som skulle vært brukt til undervisning til helt  andre ting. Det handler blant annet om elever eller lærere som kommer for sent
til undervisningen, ineffektiv oppstart av skoleåret og alt for tidlig  feriemodus ved skoleårets avslutning. Og nå som julen nærmer seg – hvor mye tid  går ikke med til ulike former juleavslutninger? Bekymringene her er ikke bare  mine, men noe som har bekymret Utdanningsdirektoratet i årevis og som burde  bekymre nasjonen Norge.

Og da kommer spørsmålet. Er det nasjonale prøver som stjeler det meste av elevenes undervisningstid? Vi snakker om tre prøver i tre fag i løpet av ti – 10 – år!! Hvor ligger problemet? De nasjonale prøvene er ment å skulle kartlegge i hvilken grad elevens ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål for de grunnleggende ferdighetene regning og lesing på norsk og engelsk på 5, 8 og 9 trinn. Tre stikkprøver i løpet av 10 år. Nasjonale prøver må sees på som en sjekk på om kursen og farten er riktig. I orientering er det vanlig stadig å sjekke ut kompasskursen for å finne ut om man løper i riktig retning. Å avvikle de nasjonale prøvene for å få mer tid til undervisning blir som om en orienteringsløper kutter ut å sjekke kompasskursen for å få tid til det orientering egentlig handler om – å løpe fort rundt i skogen.