Jenter i Afghanistan må slutte på skolen når de blir 13 år fordi det ikke finnes kvinnelige lærere til å undervise jentene! En norsk lærer, Karen Torol fra Askim, ønsker å gjøre noe med dette og arbeider for tiden i Mazar-E-Sharif i et treårig prosjekt for å utdanne 15 landsbykvinner til lærere, slik at også jenter over 13 år kan få fortsatt skolegang. Karen jobber på ulønnet, frivillig basis og er avhengig av økonomisk støtte. Ringer i vann vil støtte dette prosjektet med både materiell og penger, men Karen trenger mer hjelp. Kanskje du og /eller din skole kan hjelpe til? Ta i så fall kontakt med oss på trf@ringerivann.no så skal vi oversende kontaktinformasjon og kontonummer. OG – hjelp oss med å spre denne informasjonen!!!!
Her er utdrag fra brevet vi fikk fra Karen Korol i begynnelsen av mai 2012:
Hei! Mitt navn er Karen Korol.
Dere jobbet med skolene i kommunen min, Askim for noen år tilbake. Jeg jobbet ved Rom skole. Jeg utviklet meg veldig som lærer gjennom veiledningen dere gav oss, og er veldig takknemlig for de ulike strategiene og metodene jeg nå bruker aktivt i arbeidet mitt på grunn av det.
For tiden arbeider jeg på frivillig basis for en NGO i Afghanistan. Jeg er i gang med et prosjekt i Nord Afghanistan der vi skal gi lærerutdanning til 15 landsbykvinner som igjen skal gi jenter over 13 år et skoletilbud. Et stort problem med utdanningssystemet i dette landet, er at jenter slutter på skolen når de fyller 13, fordi det ikke finnes kvinnelige lærere. Dette kan jeg gjøre noe med.:-) Jeg har vært her et år, og har allerede hatt flere korte seminarer med lærerstudenter og lærere. Jeg har videreformidlet mange av strategiene jeg lærte av Ringer i vann. De blir veldig godt mottatt her; lærerne her er sultne på nye måter å formidle læring til studentene sine på. De trenger det sårt. En annen mangel i dette landet er kritiske tenkere. Mange av strategiene dere formidler til skoler i Norge, har vist seg å være veldig gode redskaper til å utvikle kritisk tenkning og ikke minst mer organisert tenkning her i Afghanistan.
Nå som jeg skal utvikle et helt utdanningsprogram for disse landsbykvinnene, kunne jeg tenke meg å anskaffe bøkene deres «Helhetlig skoleutvikling; fra kenguruskole til lærende organisasjon» og «Helhetlig skoleutvikling; læringsstrategier og utviklingsverktøy». De vil hjelpe meg til å formidle strategiene på en mer helhetlig måte; I tillegg er det en hel del av dem jeg har glemt eller aldri fikk brukt. Jeg gikk inn på Kommuneforlaget for å bestille bøkene, men kjære tid; de var dyre! Særlig for lommeboken min, siden jeg arbeider her ulønnet. Så tenkte jeg, det går vel an å spørre, og det verste som kan skje er at de sier nei; Hadde dere hatt lyst til å sponse meg med disse bøkene? Jeg kan få post gjennom den norske militærbasen som også er i byen her, (innenlands portosatser!), så det er ikke noe problem å få dem hit. (anm. – bøkene er for lengst framme i Afghanistan – i tillegg er det sendt økonomisk støtte).
De to første årene av prosjektet vil skje i byen der landsbykvinnene får bo på internat og samtidig motta lærerutdanning av oss. Deretter sender vi dem tilbake til landsbyene sine der de vil starte klasser for jenter over 13 år. Vi kommer til å besøke landsbyene deres og gi dem veiledning og oppfølging i 3 år før vi gir dem deres endelige sertifikat som viser at de er kvalifiserte lærere. Et STORT problem med hjelpearbeidet i Afghanistan til nå, har vært at stort sett alle prosjektene er kortsiktige (et år blir ansett for å være lang tid her) og at de tenker kvantitet over kvalitet. Prosjektet mitt er langsiktig og vil forhåpentligvis pløye dypt og gi disse jentene et profesjonelt og sterkt ståsted å arbeide ut fra når de søker utvikling i sine landsbyer.
Så; fokuset mitt akkurat nå er lærertreningen siden de to neste årene vil handle om det. For dette har jeg behov for gode fagbøker. Jeg er absolutt også interessert i den boken jeg vet dere holder på med nå og som blir ferdig til høsten.
Jeg bor i byen Mazar-E-Sharif, og selv om standarden ikke er helt den samme som i Norge, kan jeg få tak i det meste av det jeg trenger for prosjektet mitt her i byen. Det store behovet derfor, er penger. Vi kommer til å leie et stort hus som vil fungere både som internat og utdanningssenter. Vi vil dekke kost og losji for studentene mens de er her i Mazar. I tillegg må vi ansette et par afghanske lærere som kan hjelpe meg med undervisningen. Vi trenger en bil og en sjåfør som kan kjøre oss ut til landsbyene etterhvert. All støtten vi får går direkte til utdanningen av disse jentene. Veldig lite forsvinner bort i administrasjon. NGOén jeg jobber for har en afghansk office manager som får $300 i måneden til å administrere alle prosjektene våre. Vi andre jobber helt på frivillig basis.
