Østlandssendingen meldte 12. mars at lærere uten godkjent utdanning kunne føre til skoletapere. På Dalen skole i Fet kommune var over halvparten av lærerne uten utdanning. Skolefaglig rådgiver i Fet Hans-Olav Gammelsrud er ikke fornøyd med situasjonen i kommunen, men understreker at selv om mange lærere mangler pedagogikken, er flere av dem høyt utdannet.

– Det ligger mye i begrepet «ufaglært». Det kan være lærere som mangler både fagutdanning og pedagogisk utdanning, men det kan også være lærere som har solid fagutdanning, men mangler den pedagogiske biten, forklarer han.

Men hvorfor går det egentlig an å snakke om lærere uten godkjent utdanning? Burde ikke for eksempel Utdanningsforbundet steilet og rast ut i media, ville av sinne over at noen i det hele tatt kan kalle seg lærere når de ikke er utdannet lærere?

Når hørte vi sist om leger uten utdanning? At det i Helse Øst, ved enkelte sykehus var ansatt over 50% leger uten godkjent utdanning? Og – hvis dette var virkeligheten – ville folk da funnet seg i det? ”Denne hjerteoperasjonen går nok bra. Legen, som riktignok ikke er lege, har flere års utdanning fra BI og har en glødende interesse for å hjelpe mennesker i nød!”

Eller hva tittelen ”lege på dispensasjon” – uten utdanning, men glad i mennesker? Mens man er opptatt av å øke kvantiteten på barnehageplasser ser vi stadig flere førskolelærere eller pedagogisk ledere på disp. og det er ingen som reagerer.

Sykepleierforbundet, for å bruke en yrkesgruppe med like lang utdanning som nettopp lærere, ville jo aldri i verden tillate at man kalte seg sykepleier hvis man ikke hadde godkjent utdanning. De har til og med skjermet arbeidsfeltet sitt fra andre yrkesgrupper som for eksempel hjelpepleiere og pleieassistenter. ”Den oppgaven her må du ha sykepleierutdanning for å utføre, ligg unna vårt fagfelt”.

Men i skolen er det greit. Der kan for eksempel hockeyspillere fra Vålerenga, som vitterlig er ansatt som skoleassistenter, titulere seg som lærere. Og det tiltross for at de knapt har fullført videregående skole – OG DET ER INGEN LÆRERE SOM REAGERER! Og så forventer vi høyere status i samfunnet!?

Vi har akkurat kommet hjem fra en studiereise til Singapore og New Zealand. På New Zealand har de sørget for å skjerme tittelen ”lærer” – både i skole og barnehage. Den teoretiske lærerutdanningen er 3 eller 4 år, og så går man to år i læra for å lære seg faget. Når man så er ferdig utlært, dvs. etter 5 til 6 år, kan man kalle seg lærer. Da er man offentlig godkjent (autorisert) lærer. Denne autorisasjonen må man fornye hvert tredje år og man kan, hvis man ikke er egnet for jobben, miste godkjenningen. Og uten offentlig godkjenning – ingen jobb som lærer.

Helt til slutt, for riktig å strø salt i såret, så fant vi dette innlegget på NRKs nettsider. Kommentatoren kalte seg «Læreglad» og her får vi kanskje som fortjent?; Akk ja, typisk revirtenkning. Det er selvsagt bra at det finnes skoleutdannelse innen pedagogikk, men nå må lærerne slutte å kalle alle andre enn dem selv for ufaglærte. Det er en fornærmelse. Evne til å undervise er blant annet en iboende egenskap mange har og bruker daglig f.eks. i hjemmene, på arbeidsplassene, i organisasjonslivet og i frivillig arbeid forøvrig.

Heldige er de som er autoriserte lærere på New Zealand!!