Ringer i vann skriver kronikker for Kommunal Rapport. Denne kronikken er å finne i nummer 37/2012.

«Er du av typen som lar deg irritere av folk som skal  imponere, har du et kjøleskap har du en tv så har du alt du trenger for å leve, for her kommer vinter’n, endelig fred å få» synger Jokke og Valentinerne. Ja,  jeg er av typen som lar meg irritere og jeg ser virkelig fram til vinter’n!

Det er spesielt to ting som har irritert meg denne høsten, medienes  fokus på lavkarbo som en kjapp og enkel redning for både en slank kropp og god  helse og fokuset på nasjonale prøver som kom fram i Magnus Marsdals bok «Kunnskapsbløffen».

La oss starte med lavkarbo.

Jeg vet ikke om det er bare jeg som ser syner, men er det  ikke noe sammenfallende trekk mellom lavkarbo og norske elevers skoleinnsats?  Mantraet i lavkarbo oppslagene i avisene har vært…

Følgende kronikk er hentet fra Kommunal Rapport uke 38.

Grunnlaget for alt kvalitetsarbeid er analyse av nåsituasjon
og fakta. Og aldri har vi vel hatt tilgang til så mye fakta som vi kan velge å
forholde oss til som akkurat nå?! I skolen, som jeg kjenner godt til, har vi
for eksempel elevundersøkelser, foreldreundersøkelser,
medarbeiderundersøkelser, hms-undersøkelser, nasjonale prøver, PISA- PIRLS- og TIMSS
undersøkelser, ESPAD- og OECD undersøkelser – bare for å nevne noen!

Men en ting er å ha fakta, en annen ting er å vite hvordan
vi kan bruke dem og hva vi skal bruke dem til! Hvordan står det egentlig til
med analysekompetansen rundt om i kommune Norge? Jeg skal ikke uttale meg om
andre sektorer, men for skoler og barnehager er det dessverre en lang vei å gå
før man kan si at ledere og ansatte er i…

Datoene for neste års Ringer i vann-konferanse er 23. og 24. januar 2012. Konferansen blir arrangert på Quality hotel 33 i Oslo.

Vi er godt i gang med programmet og konferansen vil som vanlig bestå av nyere skoleforskning og, ikke minst, gode praktiske eksempler på skoleutvikling både fra inn- og utland.

Følgende blogg er hentet fra en kronikk levert til Kommunal Rapport i juni.

Har du tenkt å bli spesialist i noe, bli for all del ikke lærer. Da er du spesialist på et område hvor de fleste nordmenn over 15 år opptrer som om de også er spesialister.  Alle nordmenn har gått på skole, alle nordmenn har gode og/eller dårlige erfaringer fra skole, og, ikke minst, de aller fleste nordmenn føler seg berettiget til å mene noe om skole på bakgrunn av sine egne erfaringer. Trengs det bevis på det er det bare å lese i avisenes leserinnlegg eller nettdebatter.

Nå er det heldigvis slik at mange av disse stemmene stort sett forblir “jeg og mange med meg mener”-utsagn. Men noen mennesker har havnet i en posisjon hvor de kan bli hørt – politikere – både i lokalpolitikken og de i litt mer sentrale posisjoner. Det at de har egen…

Følgende blogg er hentet fra en kronikk levert til Kommunal Rapport i April.  

Vi har akkurat kommet tilbake fra en studietur til New Zealand og Singapore. I tillegg fantastiske skoler og fantastisk undervisning, er det en ting som virkelig har festet seg. Begrepet “No excuses” – ingen unnskyldning!

Singapore må være et av verdens mest gjennomregulerte land. Når vi nevner at vi har vært i Singapore sier folk som regel “å, er det ikke der det er forbudt å spytte på fortauet og forbudt og tygge tyggegummi”? Joda, det stemmer det.  Er du så dum å gjøre det, kan det bli nærmere 10.000,- kroner i bot. Det samme gjelder hvis du for eksempel får lyst til å sykle i fotgjengerunderganger eller spise og drikke på tog og t-bane. Det er en fet bot for å krysse gata utenom gangfelt også, i hvert fall hvis det finnes et gangfelt i 100 meters…

I løpet av de siste ti årene har staten støttet antimobbeprogrammene med nesten 50 millioner kroner. Nå anbefaler Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet å avvikle all pengestøtte til programmene. Direktoratet anbefaler også at «staten demper sin omtale av programmer som et viktig virkemiddel i kampen mot mobbing og for et godt læringsmiljø», skriver Dagsavisen.

Årsaken til at skolemyndighetenes snur, er en rapport Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har gjort på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Forskerne fant ut at programmene ikke gir effekt på omfanget av mobbing, og heller ikke gir effekt på endringer i omfanget av mobbing over tid. – Når vi skiller mellom skoler som bruker programmer og de som ikke gjør det, finner vi ingen forskjeller i gjennomsnittlig omfang av mobbing. Det er stor variasjon i omfanget av mobbing, uavhengig av om skolene bruker programmer eller ikke, sier Nils Vibe, en av forskerne bak…

Søndag 20. februar setter 48 lærere og førskolelærere seg på flyet med New Zealand som mål. Underveis blir det en dags opphold i Bangkok med sightseeing.

Framme på New Zealand venter to uker med skole- og barnehagebesøk. Det vil blant annet være fokus på lese- og skriveopplæring, matematikk (etter Singaporemetoden), «catch them beeing good», sansemotorikk, vurdering for læring, ledelse og evne til kreativ problemløsning.

Her kan du se en liten film om New Zealand med den New Zealandske nasjonalsangen som bakgrunn.

Denne filmen presenterer Auckland, New Zealands største by. 

“Bort med kateter og pulter. Inn med teknologi og individuelle løsninger”.

Dette var overskriften på en stor artikkel i Aftenposten 1. desember 2010. På illustrasjonsbildet fra Tromstun ungdomsskole ser vi elevene i 10. klasse ta “fremtidens klasserom” i bruk. Her er det spesielt utformede sitte- og liggegrupper (!!) som elevene med største selvfølge har tatt i bruk.

Landets første «Rom for læring» er satt opp i Tromsø. Skolefolk fra hele landet skal nå få se hvordan læring på alle plan kan tilrettelegges.  - Dette er bare en begynnelse. Vi vil høste erfaring, og trenger innspill, ikke minst fra elevene, sier direktør Sylvi Barman-Jenssen ved Senter for IKT i utdanningen. Hun understreker at det nye klasserommet ikke er noe hokus-pokus.  – Vi har fjernet veggene, installert tekniske løsninger og store skjermer, lar elevene få hver sin PC og har visualisert en del undervisning, sier hun. – Vårt mål er at alle…

Eksterne lederutviklingsprogrammer bidrar i liten grad til å skape endring i den organisasjonen lederen jobber i til daglig. Lederne som blir kurset mener imidlertid kursene er positive for deres personlige utvikling. De mener de lærer mye om det å være leder, ikke minst fra de andre deltagerne på kurset. Det viser en doktorgradsarbeidet til Ingunn Hybertsen Lysø fra NTNU i Trondheim.

Dette er spennede forskning for norske barnehager og skoler hvor mantraet for økt kvalitet er å gi lederne lederkurs og mastergrader i ledelse.

Noe av det som faktisk skjer på lederutviklingskurs, er at lederen utvikler en lederidentitet og et lederspråk. Dette skjer via de som underviser på kursene, men også gjennom diskusjoner og samtaler med andre ledere på kurset. Når lederutviklingskurs i liten grad bidrar til å skape endring i organisasjoner, kan nettopp dette være noe av årsaken, mener Hybertsen Lysø. Når lederne styrker sin lederidentitet og sitt lederspråk øker avstanden til…

Bergens Tidende hadde mandag 23. august et tosiders oppslag om at små barnehager taper i kampen om barnehagebarna. Statistikken viser at samtlige barnehager som har blitt nedlagt i Bergen de siste årene har vært små. De fleste av småbarnehagene som har overlevd, går nå i minus.

Aftenposten hadde en oppfølger til denne artikkelen dagen etter, hvor de presenterte noen små nisjebarnehager fra Bærum som så vidt overlevde.

Det som imidlertid opprørte oss i artikkelen i Bergens Tidene var uttalelsene fra mannen som gjennom de siste 20 – 30 årene tilsynelatende har hatt et nokså anstrengt forhold til både barnehager og førskolelærere, førsteamanuensis Christian Beck. Han tror blant annet at større barnehager kan føre til stress hos barna og at sjansene for adferdsproblemer i skolene vokser med lengden på barnehageoppholdet. Som vitneførsel for sine påstander trekker han fram (sin egen ”forskning”??) om at små skoler er bedre for barna enn store…