Velkommen til Ringer i vann!

Kompetanseutvikling i skole og barnehage? Studieturer? Konferanser og foredrag? ...da er du på rett sted!

Nyheter fra Facebook

En spennende dag for Ringer i vann!! Prosjektet "Digital media competence for educational staff in early childhood education" har fått EU støtte, og vi er en del av et av de mest spennende og fremtidsrettede utviklingsarbeidene for barnehager i Europa. Prosjektet er finansiert av EU/Erasmus+. Stikkord for prosjektet vil blant annet være kreativitet og problemløsnings ferdigheter, bruk av MakerSpace og media kompetanse. Det vil være opplæring av nøkkelpersoner i Norge, Danmark, Tyskland og Belgia og prosjektperioden vil vare fra 2016 til 2019. Nå gjenstår det bare å finne norske barnehager / barnehageeiere som ønsker å være med! ... See MoreSee Less

Les på Facebook
·Del

"Se alt jeg kan!" - er arbeidstittelen på vår neste bok! For de av dere som har ventet på "bøtteboka", kan vi nå opplyse om at den vil komme ut på Cappelen Damm i en kombinert løsning hvor de som kjøper boka også vil få tilgang til en fantastisk lærerik film! Vi har vært så heldige at vi har fått koblet oss opp mot dyktige fagpersoner både i Norge og en rekke andre land, og vi gleder oss blant annet til å få faglige innspill av professor Audrey van der Meer ved NTNU om det siste av hjerneforskning koblet opp mot barns utvikling!

Boka vil handle om alle de virkelige grunnleggende ferdighetene som bør være på plass før man kan starte med det vi vanligvis kaller "grunnleggende ferdigheter" - regning, lesing, skriving og IKT. Den vil være beregnet på både foreldre, barnehageansatte og lærere i grunnskolen. Boka ventes ferdig våren 2017, men det er jo fullt mulig å bestille en kursdag eller planleggingsdag om temaet allerede nå - der vil du få sett filmen også!
... See MoreSee Less

Les på Facebook
·Del

Gjør vi barnehagebarna godt nok rustet til å møte livet i SFO/AKS? I alle kommuner er det planer for overgang barnehage/skole, men finnes det også spesifikke planer for overgangen fra barnehage til SFO/AKS (aktivitetskole)?

Mange barn og foreldre kjenner ikke til særpreg, innhold og opplegg i SFO. For de fleste barna er SFO det første de møter om høsten når de skal begynne på skolen. Kravene til voksentetthet er annerledes enn i en barnehage, og overgangen fra å være blant de eldste i barnehagen til å bli yngst i skolefritidsordningen kan være stor.

For å sikre at denne overgangen blir best mulig for flest mulig kan for eksempel barnehagene utarbeide egne spørreskjemaer om overgangen fra barnehage til skole OG SFO/AKS. Et sånt skjema kan sendes til foreldre på høsten etter at barna har sluttet i barnehagen, og kan inneholde spørsmål om hvor godt foreldrene mener at barnehagen har gjort barna i stand til å møte både de sosiale og fysiske utfordringene og kravene som skolen og skolefritidsordningen stiller. Er det noe vi kan gjøre annerledes har vi god tid til å rette opp det, og er alle fornøyd og alt fungerer godt - ja, så er det fint å vite det også!
... See MoreSee Less

Les på Facebook
·Del

Er det forskning eller effektiv bruk av markedsføring som driver norsk skole framover? Er Ipad framtiden eller lærer vi mer med bruk av blyant og penn? Ny, spennende forskning fra hjerneforskere ved NTNU kan gi oss et svar på dette.

For noen år siden var det store oppslag i avisene om at norske elever skulle bli smartere, for nå kom smartboarden inn i klasserommet! Nå er det Ipad som er løsningen. Men lærer de egentlig mer ved bruk av Ipad helt fra første klasse? Svaret er NEI skal vi tro hjerneforskerne!!

“Only Three Fingers Write, But The Whole Brain Works: Is the pen mightier than the word?”

I Norge har forskerparet Audrey van der Meer og Ruud van der Weel studert effekten av å skrive notater for hånd sammenlignet med å notere på PC. Konklusjonen er klar: elever bør bruke penn og ikke tastatur! Hjerneforskerne ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim har brukt en sensorhette med 256 elektroder til å teste hjerneaktiviteten til studenter. Funnene tyder på at bruken av penn eller blyant setter hjernen i en tilstand som gjør den mer mottakelig for læring. Forskningen ble gjort på studenter som skrev rett på et tastatur og studenter som brukte stylus/penn på nettbrett.

– Vi får flere knagger for å huske. Ved å bruke penn er det mye mer aktivitet i de sensomotoriske delene av hjernen, sier Audrey van der Meer. Undersøkelsen viser at studentene nesten mekanisk skrev ordene de fikk beskjed om å skrive på tastatur, mens pennbruk ga mer hjerneaktivitet.

- Vi har vært i stand til å vise at du aktiverer andre deler av hjernen din når du bruker en penn til å tegne og ta notater digitalt i forhold til når du bruker et tastatur. Det er en betydelig forskjell i hjerneaktiviteten mellom de ulike måter opptak, noe som indikerer at du lærer mer effektivt når du bruker en penn. Så snart det er bevegelse involvert, blir flere sanser involvert. Det skaper aktivitet og kontakt mellom ulike deler av hjernen. Det blir lettere å huske, og vi lærer bedre, sier forskerne.

Lesing og skriving er prosesser der vi bruker flere sanser. Når vi skriver for hånd, får hjernen tilbakemelding gjennom den bevegelsen vi gjør. Denne tilbakemeldingen skiller seg vesentlig fra den vi får når vi skriver på en skjerm på et nettbrett eller ved et tastatur. Hjerneforskning viser at det er andre områder i hjernen som aktiviseres når vi ser bokstaver vi har lært å skrive for hånd, enn når vi ser bokstaver vi har lært å skrive på skjerm/tastatur. Bevegelsen man bruker når man skriver for hånd, etterlater et motorisk minne i et område i hjernen som er knyttet til sansemotorikk.

Det sansemotoriske er tatt i bruk innenfor begynneropplæring og i spesialpedagogikk rettet mot lesevansker. At det sansemotoriske og det å skrive for hånd kan ha betydning for læreprosessen utover selve innlæringen, er det liten oppmerksomhet rundt og forståelse for, ifølge Anne Mangen ved Lesesenteret i Stavanger. Hun har forsket på dette sammen med nevrofysiologer ved Universitetet i Marseille. I et eksperiment skulle to grupper med voksne lære seg å skrive et for dem helt ukjent alfabet bestående av cirka tjue bokstaver. En gruppe lærte å skrive det for hånd, mens den andre brukte tastatur. Etter tre og seks uker ble gruppene testet i hvor godt de husket bokstavene, og i hvor raske de var til å skille rettvendte fra speilvendte bokstaver. I alle tilfellene kom de som hadde lært alfabetet ved å skrive for hånd, best ut.

Noe av det mest interessante man fant i forsøkene ved NTNU i Trondheim var at ved en ettertest viste det seg at de studentene som hadde brukt penn, og ikke kun tastatur, husket langt mer av hva de hadde lært enn «tastatur»-gruppen gjorde.

Og her er vi kanskje ved essensen av det hele – ny teknologi kan hjelpe oss til å lære bedre og mer på mange områder, men kanskje ikke på alle områder?
... See MoreSee Less

Les på Facebook
·Del

Alle barn og foreldre skal ha flaks med barnehagen! Her er en liten praksisfortelling om "Mari og Store-Kristin" som belyser temaet. Bruk den gjerne til refleksjon på planleggingsdagene nå ved oppstart av et nytt barnehageår. Lykke til!

"Mari var ikke nødvendigvis noe enkelt barn hele tiden. Til og med bestemor på Røros ymtet frempå med at hun både var «obyjn» og «vargat». Men Mari var uansett familiens midtpunkt – og gjennom Mari lærte vi hva begrepet «kvalitet i barnehagen» egentlig er.
Det finnes utallige definisjoner på barnehagekvalitet. Det blir snakket om strukturell kvalitet, prosesskvalitet, resultatkvalitet, indre kvalitet, ytre kvalitet, subjektiv kvalitet, objektiv kvalitet, bare for å nevne noen av begrepene. Ønsker man å fordype seg i teorier, er temaet kvalitet i barnehagen et godt utgangspunkt.

Mari hadde akkurat startet på småbarnsavdelingen. Med seg fra babyavdelingen hadde hun tilnavnet «halvtimen», et navn hun hadde gjort seg fortjent til ved aldri å ha tid til å sove mer enn høyden 30 minutter i løpet av en hel dag. Altså, ikke nødvendigvis noe enkelt barn. På Rød avdeling, som småbarnsavdelingen het, var det ansatt en nyutdannet førskolelærer, «Store-Kristin». «Store-Kristin» hadde en egenskap som indirekte er årsaken til at vi nå skriver bøker om kvalitetsutvikling av barnehager – hun greide å få alle til å føle at nettopp deres barn var verdens midtpunkt. Uansett om ungene var det vi kan kalle «krevende» eller «enkle» barn, «slemme» eller «snille» – alle vi foreldre følte at nettopp vårt barn var verdens viktigste. Og «Store-Kristin» hadde ikke bare denne egenskapen, hun greide å få alle ansatte på avdelingen til å agere likt. Når vi kom om morgenen, ble vi møtt, ikke bare i garderoben, men noen ganger på veien inn til barnehagen med: «Å, endelig kommer du, Mari, vi har ventet på deg!»

Vi foreldre følte at vi faktisk gjorde personalet en tjeneste ved å komme i barnehagen; dagen ville ikke blitt den samme uten nettopp vårt barn. Når vi kom for å hente Mari, fikk vi akkurat samme følelsen: «Gjør hva dere vil, men ikke ta med Mari hjem igjen – det er hun som skaper mening i dagen for oss.» Uansett hvordan dagen hadde vært, var det alltid fokus på noe positivt. Det kunne være på motorisk eller sosial utvikling, men like gjerne på noe så enkelt som hvor mange brødskiver hun hadde spist, eller hvilket pålegg hun hadde valgt på maten denne dagen. «Nei, i dag skulle dere sett Mari, hun spiste to brødskiver med egg!» Uansett hvordan dagen hadde vært − vi foreldre hadde alltid med oss en positiv historie hjem. Og denne videreformidlet stolte foreldre til besteforeldre, tanter, onkler eller naboer. «Alle» visste at Mari gikk i verdens beste barnehage. Det var vidunderlig å være foreldre. Hver dag fikk vi bekreftet det vi allerede visste: Vi hadde verdens beste barn. Og – det aller viktigste – Mari fikk hver dag dette året bekreftet at hun var viktig og elsket over alt på denne jord. Kan et barn ha det bedre?

At dette var «kvalitet i barnehage» visste vi ikke før året etter. «Store-Kristin» flyttet tilbake til Trondheim, og det ble ansatt en ny pedagogisk leder. Sakte, men sikkert forvandlet hele avdelingen seg. I stedet for å bli møtt nesten ute i bilen, måtte vi nå oppsøke personalet. De var for travelt opptatt inne på avdelingen til å ta imot oss i garderoben. Mens vi året før opplevde at barna knapt hadde tid til å ta farvel om morgenen, var det nå avskjedsseanser med gråt og tårer. Mens vi året før opplevde at barna ikke ville hjem ved henting, sto barna nå ferdig påkledd i garderoben når vi kom for å hente dem. Inne på avdelingen var det ryddet og kostet, og stolene sto allerede på bordene. Mens vi året før opplevde å alltid høre noe positivt om vårt lille vidunder, var det nå problemfokus. «Si meg, sover den ungen aldri?!» Mens vi som foreldre året før hadde fått bekreftet at nettopp vi hadde verdens fineste unge, fikk vi dette året en beskjed om hvilken pest og plage hun egentlig kunne være. Og – nok en gang viktigst av alt: Mari fikk nesten hver dag dette året en påminnelse om at hun sov for lite, griset seg til, var vanskelig å vaske når hun hadde fylt bleia, ja, hva var hun i det hele tatt verdt?
Hva skjedde, kan man i ettertid spørre seg. Det var jo bare bytte av én person som førte til at en hel avdeling forandret seg. «Store-Kristin» hadde åpenbart tatt et verdivalg da hun valgte barnehage som sin yrkesvei. Det var ingen tvil om at hun virkelig frydet seg over å være sammen med ungene hver dag. Men hva med de andre?

Siden verdiene våre fører til bestemte handlinger og væremåter, er de nærmest smittsomme. Så hvordan skal vi sørge for at barnehagen har et verdigrunnlag som fører til de handlingene og den adferden som gjør at barnehagetiden blir det vi alle ønsker oss, noe vi aldri ville vært foruten. På Maris avdeling var det ikke slik. Ingen reagerte, ingen gjorde noe − ikke styreren, ikke de andre pedagogene eller resten av personalet."

Denne historien er dessverre ikke unik. Vi har gjennom lang praksis ute i barnehager stadig møtt på variasjoner. Dette er ikke barnehagehverdagen sett gjennom ansattes øyne, men gjennom foreldrenes øyne. Dette er kvalitet sett gjennom foreldrenes øyne – ikke gjennom forskernes. For mange foreldre handler kvalitet i barnehagen om noe så enkelt som «flaks» eller «uflaks». Når vi tenker på barnas år i barnehagen, eller på årene i skolen for den saks skyld, handler det dessverre altfor mye om «flaks» eller «uflaks». For Maris del hadde hun mye «flaks» videre i barnehage-karrieren sin, «flaks» de tre første årene på barneskolen, skikkelig «uflaks» i fjerde klasse, «flaks» i femte og sjette og nokså mye «uflaks» på ungdomsskolen.

Er det noen som kjenner seg igjen?

(Denne praksishistorien er hentet fra boka Ledelse av verdistyrte barnehager (Kommuneforlaget) – bruk den gjerne som en døråpner til refleksjon rundt kvalitet sett med «utenfra øyne». Spørsmål til refleksjon kan f.eks. være;
• Hvor ligger kvalitetslista i vår barnehage?
• Vet alle ansatte hva som er forventet av dem?
• Vet de ansatte konkret når de gjør en god nok jobb?)
... See MoreSee Less

Les på Facebook
·Del

Nyheter

Ringer i vann avvikler fast-telefonen.

Vi har fra sommeren 2016 valgt å avvikle vårt fasttelefonnummer og vårt faksnummer. Vi treffes heretter på mob.nr. 9751 1209 og 9017 7696. Mailadresse, webadresse osv. er som før. les mer

Hver femte deltaker er gratis!

Har du tenkt på at det går an å gå sammen flere barnehager når dere skal melde dere på «Alt henger sammen med alt»- konferansen 2016? Hver femte deltaker går gratis. Går dere sammen flere barnehager og melder på tilsammen mer enn 20 deltakere får dere et... les mer

Savner du «flyeren» for neste års mest spennende barnehagekonferanse? Her er den! Alt henger sammen med alt   les mer

New Zealand – med læring og vurdering i fokus.

Ringer i vann har arrangert studieturer til New Zealand siden 2005. Her er noen tilbakemeldinger fra tidligere deltakere: Er svært fornøyd med alt og synes at det faglige har vært på topp! Dette har vært en innholdsrik studietur, og vi har fått med oss svært mykje... les mer

Ny design på hjemmesiden.

Vi har nå forandret både lay-out og design på vår hjemmeside. I forbindelse med omleggingen har vi valgt å arkivere en rekke artikler. Er det noe du savner eller ønsker å finne kan du benytte søkefunksjonen i øvre høyre hjørne. les mer

Hurra – nytt skole- og barnehageår!

En lang (og våt) sommerferie er over, og et nytt skole- og barnehageår har startet. Dere husket vel på å feire oppstarten av det nye lærings- og utviklingsåret??!! Signaleffekten av å feire er å si at det er noe viktig som markeres. Vi i Ringer i vann har allerede... les mer

«Læringslyst i Sør-Østerdal» godt i gang!

Ringer i vann har i 2012 begynt å arbeide med «Læringslyst i Sør-Østerdal». Dette er et skoleutviklingsprogram for kommunene Elverum, Våler (i Solør), Trysil, Engerdal og Stor Elvdal i regi av regionrådet for Sør-Østerdal. Følgende sitater er hentet fra avisen... les mer
 

Samfunnsansvar

Ringer i vann ønsker å ta et samfunnsansvar. I tillegg til å være en Miljøfyrtårnbedrift, støtter vi hvert år følgende tiltak økonomisk:

Utdanning av kvinnelige lærere i Mazar-E-Sharif i Afghanistan.

..samt Østby musikklag fra Trysil – uten musikk stopper bygdene!

Samarbeidspartnere